Hvem er egentlig privatistene? Møt studentene hos Sonans

Hvert år tar flere tusen studenter ulike fag fordelt på Sonans 11 skoler. Studentene ved Sonans varierer i alder, kjønn og bakgrunn. Snittalderen på en student på Sonans er mellom 22 og 23 år.

Samtidig, like nyttig som det er å snakke om et gjennomsnittsmenneske, er det lite relevant å snakke om gjennomsnittsstudenten på Sonans Utdanning.

- Studentene ved Sonans representerer en stor bredde. Mange er i 20-årene, kommer rett fra VGS eller et friår, og mange er eldre og ønsker påfyll av kompetanse for å endre karrierevei. Sonans strekker seg langt for å sørge for at hver og en får den undervisningen og oppfølgingen nettopp de trenger, sier strategi og markedsdirektør ved Sonans, Marit Aamold Trysnes.

Mange uten vitnemål

Det finnes flere grunner til å ønske å ta fag som privatist. Flere trenger realfag for å komme inn på studier de ønsker, og mange står også uten vitnemål etter videregående.

De siste årene har nesten 40 prosent av studentene på Sonans Utdanning manglet generell studiekompetanse. Dette er inngangsbilletten til høyere utdanning og videre ut i et yrkesliv. Generell studiekompetanse er en viktig brikke i et kunnskapssamfunn.

Over 45 prosent av studentene oppgir at de trenger realfag for å komme inn på ønsket studium, og det er omtrent like mange jenter og gutter som oppgir at de vil inn på realfag. Mange får en ny giv når man tar realfag som privatist.

- Mange som nå er klare for realfagsstudier, var kanskje ikke det på videregående. Mennesker utvikles og modnes i ulikt tempo. Det er synd om konsekvensen av egne, viktige valg og handlinger i ungdomsårene blir med en livet ut, sier Trysnes.

Samfunnsgevinsten er stor

Hvilke konsekvenser gir det å ikke ha studiekompetanse i dag? For den enkelte betyr det færre muligheter i arbeidslivet, og kanskje mindre sjanse til å finne en jobb man kan trives og vokse i. Det øker også sjansen for å stå utenfor arbeidslivet.

- Det selvfølgelig ikke noe automatikk i om man ikke har studiekompetanse står man uten jobb, men det vil påvirke, sier Trysnes.

I en studie fra 2015 utført av Professor Torberg Falch ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU fant han at de som droppet ut av videregående blant annet hadde høyere sannsynlighet for å bli arbeidsledige. Det har konsekvenser for den enkelte, og for samfunnet.

Ifølge NRK koster det samfunnet om lag 7 millioner kroner om en person er arbeidsledig hele livet. Om de om lag 3200 studentene på Sonans hvert år som ikke har studiekompetanse skulle gått arbeidsledige ville det tallet vært nesten 2,5 milliarder for hvert eneste kull.

- Privatistordningen kan være med å bidra til at flere kommer seg ut i arbeidslivet og det er verdifullt både for individet og for samfunnet. At Sonans Utdanning har støttet enkeltpersoner i deres mål om høyere utdanning og videre arbeid i 30 år er jeg stolt av, sier Trysnes.

Jevner ut klasseforskjeller og gir kompetanse Norge trenger

Ved at flere får tilgang til høyere utdanning er privatistordningen med å jevne ut forskjeller i samfunnet. Den bidrar også til samfunnsgevinster ved at unge skaffer seg nødvendig kompetanse som samfunnet trenger.

- Et godt eksempel på dette er Sonans studentundersøkelse 2019 som viser at en hele 24 prosent av studentene ved Sonans tok fag for å komme inn på sykepleie eller lærerstudiet. Yrker Norge har og vil ha stor bruk for nå og i fremtiden, sier Trysnes.

Privatistordningen er en viktig del utdanningssystemet i Norge

Noen få har stilt spørsmålstegn ved privatistordningen. De lurer på om ressursene samfunnet bruker på å la studenter ta opp fag er verdt det, og hevder flere tar opp fag igjen og igjen.

- Privatistordningen er en viktig del utdanningssystemet i Norge. De aller flest privatistene i hele Norge tar opp 2-3 eksamener hvert semester. Det vil si at det er de færreste som tar «hele videregående på nytt». Og de aller færreste tar de samme eksamenene flere ganger, slik ofte kritikken går på, avslutter Trysnes.