Eksamensbesvarelsen din blir sendt til to sensorer som skal sette karakter. For å vurdere besvarelsen din bruker de et skjema fra Udir med oversikt over hva som skal vurderes og hva som skal til for å få de ulike karakterene, også kalt måloppnåelse.
Til eksamen vurderes følgende overordnet: Svar på kortsvaret og langsvaret, såkalt anvendt fagkunnskap, skrivekompetanse og leseforståelse. I tillegg er det egne kriterier for kortsvaret og den langsvarsoppgaven du velger, som kan være fagartikkel, tolkning eller essay.
Her får du oversikt og forklaring på hva som legges til grunn for de ulike karakterene.
Faglærer forklarer:
Både kort- og langsvaret (les om oppgavetyper her) blir vurdert, men det er langsvaret som teller aller mest. For å få karakter 2 må du kort fortalt, vise at du har litt kunnskaper om norskfaget og om hvordan de ulike oppgavene skal besvares. Innholdet kan veie opp for språklige feil og uklar struktur i teksten din og omvendt, men det er avgjørende at sensor ser at du har jobbet med faget, selv om det er ganske mye du ikke kan.
I kortsvaret ditt må du vise at du vet litt om hvilke regler som gjelder for hvordan et kortsvar skal skrives, og svare på det oppgaven spør etter. Ellers gjelder de samme kravene til avsnitt, språk, rettskriving og markeringer av titler og sitater.
Under ser du vurderingskriteriene for karakteren 2. Klikk for å lese faglærerens forklaring:
- Anvendt fagkunnskap i kortsvaret:
- Samlet sett har eksamenssvaret i noen grad relevant svar på oppgaven. Kandidaten bruker noe fagkunnskap. Du må vise at du har forstått hva det spørres etter i oppgaven. Det betyr for eksempel at det må være litt analyse i svaret ditt hvis du i oppgaven blir bedt om å analysere.
- Anvendt fagkunnskap i langsvaret:
- Samlet sett er eksamenssvaret i noen grad relevant svar på langsvaret. Kandidaten bruker noe fagkunnskap. Du må vise at du har forstått hva det spørres etter i oppgaven. Det betyr for eksempel at det må være litt analyse i svaret ditt hvis du i oppgaven blir bedt om å analysere.
- Skrivekompetanse:
- Samlet sett kommuniserer eksamenssvaret i noen grad med leseren. Du må altså kunne skrive lesbare setninger. Du kan ha en del feil når det gjelder punktum og komma, men du må vise at du har en viss forståelse for når du bruker de ulike tegnene. Du må kunne sortere innholdet i teksten din, dele inn i avsnitt og skrive fullstendige setninger. Alle eksamenssvar skal ha en innledning, en hoveddel og en avslutning. Regelen er at du bare skal skrive om én ting i hvert avsnitt. Det går greit om du ikke har klart å gjøre det hele veien, så lenge du viser at du har skjønt hvorfor vi bruker avsnitt. Det skal også være en logisk sammenheng mellom avsnittene dine. Rettskrivingen din må være ganske god, men det er rom for noen skrivefeil. Du har et enkelt språk og uklare formuleringer. Det betyr at du bruker upresise ord som "teksten" i stedet for "romanutdraget", eller "diktet", og at du skriver “virkemidler” flere ganger i samme avsnitt i stedet for å vise at du har et godt ordforråd ved å variere med for eksempel “patosappellen”, “bruken av patos” osv.
- Leseforståelse:
- Samlet sett viser eksamenssvaret noe forståelse og bruk av vedleggene. Du må bruke de vedlagte tekstene. Det betyr at du må nevne tekstene i svaret ditt og vise at du har forstått hva de handler om. Det går fint om du stort sett skriver om hva som står i disse tekstene, men handler oppgaven om å analysere må du ha med litt analyse også. På samme måte må du komme med noen egne meninger om tekstene hvis oppgaven er å drøfte. Du mangler tydelige og gjennomførte markeringer ved hjelp av anførselstegn og kursiv, som viser hva som er titler på tekster eller sitater fra tekster. Ofte mangler også klare signaler til leseren om hva som er andres meninger, og hva som er dine egne.
Faglærer forklarer:
For å få karakteren 3 eller 4 må du kort fortalt tydelig vise at du har jobbet en del med norskfaget. Du vet hvordan både kort- og langsvar skal skrives, selv om det kan være en del mangler, og du viser ganske mye kunnskaper om det oppgaven handler om. Innholdet i svarene dine viser at du har forstått hva oppgavene ber om og du har god forståelse for eventuelle tekster som hører til.
I kortsvaret ditt må du vise at du kan kravene til hvordan et kortsvar skal bygges opp, og innholdet må komme i en logisk rekkefølge. Innholdet må vise at du vet hva oppgaven ber deg om å gjøre, og du svarer ikke på noe annet enn det. Du må vise at du kan begrunne det du mener, at du kan en god del litteratur- og språkhistorie, eller retorisk analyse hvis det er det du skriver om. Ettersom kortsvaret bør inneholde ca. 200 - 300 ord er det viktig å få mest mulig innhold inn i de få avsnittene du skriver. For å vise at du har et “formålstjenlig” språk må du bruke så få ord som mulig og likevel svare godt på det oppgaven ber om. Jo mer innhold du klarer å få inn på så liten plass, jo bedre er kortsvaret.
Under ser du vurderingskriteriene for karakterene 3 og 4. Klikk for å lese faglærerens forklaring:
- Anvendt fagkunnskap i kortsvaret:
- Samlet sett er eksamenssvaret som helhet relevant svar på kortsvaret. Kandidaten bruker relevant fagkunnskap. I tillegg til å vise at du har forstått hva det spørres etter i oppgaven, må du hvis du for eksempel blir bedt om å drøfte eller kommentere, vise at du kan se ulike sider ved en sak og komme med dine egne tanker om saken og begrunne meningene dine. Hvis du blir bedt om å analysere må du kunne vise at du vet hvilke virkemidler som er brukt, sitere dem og forklare litt om hvordan de blir brukt i teksten.
- Anvendt fagkunnskap i langsvaret:
- Samlet sett er eksamenssvaret som helhet relevant svar på langsvaret. Kandidaten bruker relevant fagkunnskap. I tillegg til å vise at du har forstått hva det spørres etter i oppgaven, må du hvis du for eksempel blir bedt om å drøfte eller kommentere, vise at du kan se ulike sider ved en sak og komme med dine egne tanker om saken og begrunne meningene dine. Hvis du blir bedt om å analysere må du kunne vise at du vet hvilke virkemidler som er brukt, sitere dem og forklare litt om hvordan de blir brukt i teksten.
- Skrivekompetanse:
- Samlet sett kommuniserer eksamenssvaret godt med leseren. Du må bruke en del faguttrykk og vise at du forstår hva de betyr. Får du karakteren 3 viser du at du forstår en god del av hva som kreves, men mangler nok mange av faguttrykkene. Rettskrivingen din er stort sett god, og du bruker stort sett punktum og komma riktig. Noen oppgaver ber om flere ting, for eksempel både å analysere en tekst og peke på tidstypiske trekk ved den. Hvis du får karakteren 3, har du antakelig med for lite analyse, mens du henter deg inn igjen ved å skrive mer om den litteraturhistoriske perioden teksten hører til. Hvis du får karakteren 4, har du skrevet mer, og ganske bra, om begge delene, selv om det er noen mangler. Du har en tydelig innledning, hoveddel og avslutning, deler riktig inn i avsnitt og skriver gode setninger med et variert ordforråd. Det kan trekke karakteren din opp hvis du viser sammenheng mellom innholdet i avsnittene dine, ved å bruke det vi kaller bindingsord eller bindingsmarkører.
- Leseforståelse:
- Samlet sett viser eksamenssvaret god forståelse og bruk av vedleggene. Du bruker tekstvedleggene på en relevant måte. Du må vise at du kan skrive om både tema, form og språk i en tekst og tenke noen egne tanker rundt innholdet i den. Du viser tydelig hva som sitat og hva som er titler i en firerbesvarelse. Hvis du får karakteren 3 kan det hende du ikke er konsekvent i markeringene, men klarer å vise at du vet hvordan det skal gjøres. Det skal også være lett å se hva som er dine egne meninger og hva som er andres meninger.
Faglærer forklarer:
For å få karakteren 5 eller 6 må du tydelig vise at du har jobbet grundig med norskfaget. Du vet hvordan både kort- og langsvar skal skrives. I tillegg skriver du nesten feilfritt og viser gode eller svært gode kunnskaper om det oppgaven handler om. Innholdet i svarene dine viser at du har god eller svært god forståelse for hva oppgaven ber om og at du i tillegg til å forstå de eventuelle tekstvedleggene du bruker, også kan tenke selvstendig og reflektere over innholdet i dem.
I kortsvaret ditt må du vise at du behersker kravene til hvordan et kortsvar skal bygges opp, og innholdet må komme i en logisk rekkefølge. Innholdet må vise at du vet hva oppgaven ber deg om å gjøre, og du svarer ikke på noe annet enn det. Du må vise at du kan begrunne det du mener, kan mye om litteratur- eller språkhistorie, eller tekstanalyse, eller at du er god til å argumentere, hvis det er det du blir bedt om. Ettersom kortsvaret bør inneholde ca. 200 - 300 ord er det viktig å få mest mulig innhold inn i de få avsnittene du skriver. For å vise at du har et “formålstjenlig” språk må du bruke så få ord som mulig og likevel få fram det oppgaven ber om. Jo mer innhold du klarer å få inn på så liten plass, jo bedre er kortsvaret. Når du får karakteren 6 mestrer du dette uanstrengt, mens på karakteren 5 kan besvarelsen virke litt mer oppskriftsmessig og litt mindre selvstendig, men likevel være svært god.
Under ser du vurderingskriteriene for karakterene 5 og 6. Klikk for å lese faglærerens forklaring:
- Anvendt fagkunnskap i kortsvaret:
- Samlet sett er eksamenssvaret som helhet et relevant og presist svar på kortsvaret. Kandidaten bruker relevant fagkunnskap på en selvstendig måte. I tillegg til å vise at du har forstått hva det spørres etter i oppgaven, må du vise at du kan se ulike sider ved en sak og komme med dine egne tanker om saken og bygge opp gyldige argumenter i teksten din, hvis du for eksempel blir bedt om å drøfte eller kommentere. Får du karakteren fem, kan det være at du ikke begrunner påstandene dine grundig nok eller ikke har med nok perspektiver som gjelder emnet.
- Anvendt fagkunnskap i langsvaret:
- Samlet sett er eksamenssvaret som helhet et relevant og presist svar på langsvaret. Kandidaten bruker relevant fagkunnskap på en selvstendig måte. I tillegg til å vise at du har forstått hva det spørres etter i oppgaven, må du vise at du kan se ulike sider ved en sak og komme med dine egne tanker om saken og bygge opp gyldige argumenter i teksten din, hvis du for eksempel blir bedt om å drøfte eller kommentere. Får du karakteren fem, kan det være at du ikke begrunner påstandene dine grundig nok eller ikke har med nok perspektiver som gjelder emnet.
- Skrivekompetanse:
- Samlet sett kommuniserer eksamenssvaret svært godt med leseren. Du må bruke faguttrykk på en sikker og overbevisende måte, uten å forklare hva de betyr, og heller vise gjennom det du skriver at du forstår hva de betyr. Du varierer ordvalget og setningene dine, uten å gjenta ord og formuleringer. Du har en tydelig innledning, hvor du gjerne setter temaet for oppgaven din inn i en historisk, tematisk eller tidsaktuell sammenheng, en hoveddel og en avslutning som viser tilbake til innledningen din. Du deler riktig inn i avsnitt og skriver gode setninger med et variert og presist ordforråd. Du leder leseren din gjennom teksten ved å bruke tekstmarkører for å få fram for eksempel sammenhenger eller motsetninger i det du skriver om. Dette gjør du både mellom setningene og avsnittene dine. Noen oppgaver ber om flere ting, for eksempel både å analysere en tekst og peke på tidstypiske trekk ved den. Hvis du får karakteren 5, viser du både gode kunnskaper om analyse og litteraturhistorie, men du mangler kanskje å trekke noen linjer til andre perioder eller relatere teksten til din egen samtid. Rettskrivingen er korrekt og nesten helt feilfri, og du har full kontroll på setningsoppbygging og tegnsetting.
- Leseforståelse:
- Samlet sett viser eksamenssvaret god forståelse og bruk av vedleggene. Hvis du blir bedt om å analysere en tekst må du kunne vise at du kan definere hvilke virkemidler som er brukt, sitere dem, og forklare utfyllende hvordan de blir brukt i teksten og knytte virkemidlene til innholdet. Skillet mellom karakteren 5 og 6 står ofte mellom om du klarer å vise sammenhengen mellom innhold, form, språk og tema på en måte som viser at du enten har en god eller en veldig god faglig kunnskap og evne til å reflektere over det du finner. Du må altså vise at du kan skrive om både tema, form og språk i en tekst og tenke selvstendig rundt innholdet i den. Du viser tydelig og konsekvent hva som er sitat og hva som er titler, og har med kildeliste til slutt som er ført etter den referansestilen du har lært å bruke.
Kriteriene ovenfor gjelder for helheten av hele eksamenssvaret. I tillegg har Udir utarbeidet kriterier for de ulike teksttypene du skal kunne skrive til eksamen: kortsvar, fagartikkel, tolkninger (litterære, retoriske og sammenlikninger) og essay som man kan finne i eksamensveiledningen på Udirs nettsider.