Oppgavetyper - Typiske eksamensoppgaver norsk

Sammenligne form og/eller innhold i to korte tekster:
Det betyr at du skal finne både likheter og forskjeller i to tekster når det gjelder innhold eller form eller både form og innhold. Kanskje handler begge tekstene om kjærlighet, der den ene handler om det vakre ved kjærligheten, mens den andre handler om kjærlighetssorg. Da er vi inne på likheter og forskjeller i innholdet. Den teksten som er positivt innstilt til kjærligheten, er kanskje skrevet på rim som skaper harmoni og orden i teksten, mens den om kjærlighetssorg er skrevet kort og knapp og uten rim, men med mange negativt ladde ord for å få frem det triste. Da har vi kommentert formen ved tekstene.

Karakterisere språket i en eller to tekster:
Her må vi se etter språklige trekk som er typiske for teksten eller tekstene. Er det ungdomsspråk med slang, muntlig språk, saklig og objektivt språk som er typisk for artikler eller kanskje ord med mange verdiladde ord og språklige bilder?

Tolke den retoriske situasjonen til en saktekst:
Her skal du komme inn på konteksten eller sammenhengen teksten har oppstått i – du må finne den retoriske situasjonen. Du må da forsøke å finne det retoriske problemet teksten ønsker å finne svar på. Videre kan du da også se etter det retoriske publikummet teksten ønsker å overbevise, ofte kalt målgruppen. Ofte brukes begrepet kairos om retorisk situasjon.

Beskrive de retoriske appellformene i en saktekst:
Her skal du komme inn på appellformene etos, patos og logos. Etos er troverdighet. Her kan du se etter innledet, avledet og endelig etos hos avsenderen. For patos ser du etter hvilke følelser det spilles på og hvilke virkemidler som brukes for å vekke disse følelsene. Er det verdiladde ord, kontraster eller metaforer kanskje? For logos må du se etter hvordan det argumenteres. Er argumentene gyldige, sanne og relevante?

Gjøre greie for samspillet mellom elementene i en sammensatt tekst:
En sammensatt tekst er en tekst som består av flere elementer, som f.eks. bilde og tekst. Du skal da se etter hvordan tekst og bilde spiller sammen i teksten.

Analysere hvordan en litterær person er framstilt:
Her er vi inne på personskildring. Er den ytre eller indre? Direkte eller indirekte? Hvordan brukes synsvinkelen for å beskrive personen? Brukes det andre virkemidler for å beskrive personen? Hvilket inntrykk sitter du igjen med av personen?

Gjøre greie for den kulturhistoriske konteksten til en tekst:
Her må du gjøre greie for den litterære retningen eller epoken teksten er skrevet i. Da må du ha litt kjennskap til litteraturhistorie. Hva kjennetegner denne perioden og hvordan ser du disse kjennetegnene i teksten?

Vise hvordan menneske, natur og/eller samfunn er framstilt i en eller to tekster:
Dette temaet er hentet fra ett av de store læreplanmålene på Vg3. Det er tre store temaer man skal jobbe med litterære tekster i: menneske, natur og/eller samfunn. Se etter om teksten(e) tar for seg ett av temaene menneske, natur eller samfunn, eller ser du flere av temaene i teksten? Klarer du se hvilken litterær periode teksten er skrevet i? Det kan hjelpe deg til å si noen om temaene. Er teksten f.eks. en naturalistisk tekst fra slutten av 1800-tallet, vil du kunne finne alle tre temaene, siden naturalistene mener at menneskene er determinert av arv og miljø. Mennesket er født sånn og blitt sånn, på den måten kommer et fattig menneske seg ikke videre i samfunnet – det vil forbli fattig. Ofte er det i naturalistiske tekster klare naturvitenskaplige tilnærminger. I den kjente novella «Karens jul» fryser hovedpersonen i hjel i et lite skur fordi det mange minusgrader. Her spiller naturen inn: man kan ikke overleve lenge i minusgrader. Mennesket vil da gå til grunne.

I en fagartikkel skal du fordype deg i et norskfaglig emne.
Du skal undersøke fakta selv, utforske ideer, drøfte og skrive akademisk. Sjangermessig er dette en artikkel og i så måte en sakprosa tekst. Her står også kildekritikk sentralt, siden kildene du bruker forventes å være pålitelig. Når du skriver en fagartikkel, skriver du det vi ofte kaller resonnerende og argumenterende. Teksten din må være godt strukturert slik at argumentene kommer i en logisk rekkefølge. I tillegg må du bruke et objektivt og saklig språk, uten for mange språklige bilder og metaforer. Du må altså bruke logosappell når du skriver. Argumentene dine må være sanne, relevante eller i det minste sannsynlige. Et sentralt verb her, er å drøfte. Å drøfte betyr å argumentere og problematisere. Drøftingsoppgaven krever at du har kunnskaper nok til å se en sak fra flere sider, slik at du for eksempel kan diskutere hvem som får fordeler og hvem som blir rammet av et forslag. Du må kunne komme med forslag til løsninger og ha evnen til å se konsekvensene av det du eller andre foreslår, slik at argumentasjonen din blir holdbar. Drøftingsoppgaven er på mange måter den mest krevende av alle oppgavetypene du kan få til eksamen. Den er både resonnerende, argumenterende i tillegg til at du må problematisere. Å problematisere innebærer å stille kritiske spørsmål eller drøfte en sak med kritisk blikk. Du stiller spørsmål ved vedtatte "sannheter" eller setter saken opp som en problemstilling – et problem som skal løses.

Et essay er i motsetning til en fagartikkel mer kreativ.
Her kan du utforske ulike temaer og virkelig filosofere. Her er essaytrekk viktige. Du må veksle mellom personlige opplevelser, faktaeksempler og egne tanker om temaet.

I litterære tolkninger og sammenlikninger skal du tolke enten en tekst, som novelle, dikt eller et utdrag fra en roman eller et skuespill.
Å tolke betyr å forstå. Du skal altså presentere din forståelse av et begrep, en påstand eller en tekst. Husk at en tolkning alltid innebærer en analyse, slik at du får begrunnet tolkningen din. Om du blir bedt om å tolke eller å analysere, må du alltid gjøre begge deler. Da skal du finne relevante virkemidler med relevant teksteksempel og funksjon. I tillegg skal du komme inn på tema og gjerne den kulturhistoriske sammenhengen teksten er skrevet i. Noen ganger skal du sammenlikne to tekster, for eksempel to dikt. Det er også en litterær tolkning, men da skal du også sammenlikne. En vanlig måte å gjøre det på, er at du har felles innledning, der du presenterer begge tekstene, så går du i gang med å tolke først den ene teksten før du så tolker den andre. Deretter sammenlikner du, det vil si at du finner likheter og forskjeller mellom dem. Å sammenligne betyr å finne likhetstrekk og ulikheter, gjerne mellom to tekster i samme sjanger. Som oftest blir du bedt om å sammenligne både tema, innhold, budskap og form. Som vi har vært inne på tidligere skriver du en argumenterende tekst når du analyserer andre tekster fordi du argumenterer for din egen tolkning av tekstene.

For retoriske analyser og tolkninger gjelder det ikke skjønnlitteratur, men sakprosatekster, som artikler og reklamer.
Ofte er det sammensatte tekster du skal tolke og analysere. Det viktige her er at du bruker begreper fra retorikken, som de tre appellformene etos, patos og logos. Det er viktig at du bruker tid på vise alle disse tre appellformene i den aktuelle teksten, og ikke utelukker noen. I tillegg er det fint å trekke inn retorisk situasjon. Det vil si bakgrunnen for hvorfor teksten er skrevet. Er artikkelen kanskje et tilsvar i debatt, eller er reklamen publisert akkurat da fordi det passer for det det reklameres for, som at man reklamerer for skolesaker i starten av august rett før skolen starter og ikke juni når skolen tar ferie. Er det bilder i teksten du skal analysere, så er det lurt å se etter samspillet mellom tekst og bilde og kommentere det.

• Eksamen er heldigital og varer i 5 timer og skal gjennomføres i Utdanningsdirektoratets nye gjennomføringssystem for eksamen.
• Du skal bruke PC, Mac, nettbrett eller lignende på eksamensdagen. På forhånd bør du, eller skolen du går på, kontrollere at du har programvare o.l. du trenger for å løse eksamensoppgavene.
• Du kan ikke bruke programvare som gjør det mulig å samskrive under eksamen.

På eksamensdagen skal du besvare begge oppgavene i et dokument/én fil som du laster opp til slutt.

• Dokumentet/filen må lagres som en PDF-fil med kandidatnummeret ditt som filnavn.
• Eksamen skal være anonym. Du skal derfor ikke skrive navnet ditt i filen.

Med hjelpemidler menes kilder, ordbøker og andre verktøy. Under eksamen kan du bruke alle hjelpemidler bortsett fra følgende unntak:

• Du har ikke lov til å kommunisere med andre.
• Du har ikke lov til å bruke oversettelsesprogrammer i språkfag.
• Internett er begrenset til noen tillatte nettsider.

Kilder:

Du må oppgi kilder slik at sensor kan finne frem til dem, og du skal alltid ha med dette:

• Navn på forfattere, tittel på bøker og eventuelt annen litteratur.
• Nettadresse og nedlastingsdato hvis du henter informasjon fra internett.

Besvarelsen din blir kontrollert for plagiat. Hvis du ikke har oppgitt kilder du har brukt kan dette påvirke vurderingen.

Kilder i norskfaget:

Hvordan du bør bruke kilder i norskfaget varierer fra oppgave til oppgave. I noen tekster kan det virke forstyrrende eller ta unødig stor plass dersom du refererer til kilder fortløpende i teksten din. Andre ganger er det både relevant og nødvendig å gjøre det. Derfor er det oppgaveformuleringen, teksttypen og vurderingskriteriene som til sammen avgjør hva som er best. Det er ikke krav til å følge en bestemt referansestil til eksamen, så du kan bruke den stilen du er vant til. Det viktigste er at du markerer sitat og oppgir kilder på en etterrettelig måte.

Muntlig eksamen i norsk er lokalt gitt i motsetning til skriftlig eksamen som er sentralt gitt. Muntlig eksamen varierer med andre ord fra fylke til fylke og fra skole til skole. Men noen ting er likt: 48 timer før muntlig eksamen blir du trukket ut. Da får du vite faget du kommer opp i. 24 timer før eksamen møter du på skolen og trekker et tema. Dette temaet skal du jobbe med på skolen denne dagen. Og det er dette temaet du vil bli eksaminert i. Det vil være et vidt tema som er fundert i læreplanen. En ting er nytt når det gjelder muntlig eksamen: Det er viktig å merke seg at kravet om en presentasjonsdel på lokalt gitt eksamen er opphevet. Presentasjon kan fortsatt brukes til eksamen, men det er frivillig for eleven. Selve den muntlige eksamen vil være som en samtale mellom deg og sensorene (faglæreren din er den ene av dem) og vil vare i inntil 30 minutter.