Eksamen består av både en kortsvar- og en langsvaroppgave. I begge oppgavene er det viktig at du svarer på det det spørres etter, og du kan bli bedt om å gjøre flere ulike ting i en og samme oppgave. Da er det viktig å gjenkjenne kommandoordene, altså hva du faktisk blir bedt om å gjøre.
Her blir du kjent med de ulike oppgavetypene og kan se eksempler på typiske oppgaver:
Hvis du blir bedt om å skrive en resonnerende eller argumenterende tekst, skal du skrive en logisk og saklig tekst om et emne. Oppgaven kommer enten som en hel oppgave eller som del to av en analyseoppgave. Vi skal nå se på hva som forventes av denne typen oppgave, og hvilke oppgaveformuleringer du kan regne med å møte:
Argumenterende og resonnerende tekst
Argumenterende og resonnerende tekst
Når du skriver resonnerende og argumenterende tekster, skriver du det vi ofte kaller en artikkel. Den må være godt strukturert slik at argumentene kommer i en logisk rekkefølge. I tillegg må du bruke et objektivt og saklig språk, uten for mange språklige bilder og metaforer. Du må altså bruke logosappell når du skriver. Argumentene dine må være sanne, relevante eller i det minste sannsynlige.
-
Argumenterende betyr at du begrunner synspunkter. Det vil si at du kommer med påstander som du deretter begrunner. Argumenterende tekster har til hensikt å overbevise leseren om noe. Du kan argumentere bare for ditt eget syn og da presenterer du bare argumenter for én side av saken. Teksten din kan bli enda mer troverdig hvis du kan presentere argumenter som taler for og mot en sak.
-
Hvis du har med argumenter for og mot en sak, er du over i en drøftende tekst.
-
Resonnerende betyr at du gjennom teksten tenker deg fram til en konklusjon. Det vil si at du trekker slutninger og konkluderer ut fra argumentene du har tatt med. En argumenterende, eller drøftende tekst, blir derfor fort også en resonnerende tekst, siden du konkludere i avslutningen.
For å skrive gode argumenterende tekster, trenger du god kunnskap om emnet du skal skrive om. I tillegg må du ha kunnskap om hvordan språkbruk og oppbygging av teksten bidrar til å overbevise leseren.
Drøftingsoppgaven
Å drøfte betyr å argumentere og problematisere. Drøftingsoppgaven krever at du har kunnskaper nok til å se en sak fra flere sider, slik at du for eksempel kan diskutere hvem som får fordeler og hvem som blir rammet av et forslag. Du må kunne komme med forslag til løsninger og ha evnen til å se konsekvensene av det du eller andre foreslår, slik at argumentasjonen din blir holdbar. Drøftingsoppgaven er på mange måter den mest krevende av alle oppgavetypene du kan få til eksamen. Den er både resonnerende, argumenterende i tillegg til at du må problematisere.
Når du skal drøfte, skal du:
-
Diskutere og se en sak fra flest mulig sider.
-
Finne fram til både fordeler og ulemper.
-
Argumentere for og mot.
-
Belyse ulike årsaker, konsekvenser og løsninger.
-
Avslutte med en oppsummering, der ditt syn kommer fram. I avslutningen
vurderer du argumentene og trekker en konklusjon.
HUSK: Se saken fra flere sider, ikke bare det som gjelder deg selv eller de du kjenner.
Her er forslag til hvordan du kan jobbe i idéfasen:
-
Sett opp liste over argumenter.
-
Se saken fra ulike sider hvis du skal drøfte.
-
Tenk over hvem som mener hva.
-
Tenk over hvem som får fordeler og hvem som får ulemper.
-
Tenk lokalt og globalt, nært perspektiv + fjernere, tenk enkeltindivid, men også samfunn.
-
Tenk alder, kjønn, interessegrupper etc.
TIPS: Du kan godt sette opp et pro-et-contra-skjema. Det gjør det lettere å holde oversikten over argumentene:
Den informerende oppgaven
Her skal du skrive en artikkel om et emne du skal presentere. Det betyr at du skal gjøre rede for, presentere eller forklare ulike sider ved emnet. Dette er oppgaven hvor du viser kunnskap om emnet ved å utdype og komme med gode eksempler. Du skal ikke skrive om dine egne meninger, men være objektiv og saklig. Tenk på hvordan et kapittel i en lærebok er skrevet. Det er en rent informerende tekst.
Eksempel på oppgaveformuleringer:
- Grei ut om romantikken som litterær periode.
- Presenter modernismen i Norge etter 1950.
- Forklar hva som ligger i betegnelsen litterær realisme.
Den kommenterende oppgaven
I denne oppgaven er det som oftest innholdet i en tekst du skal kommentere. Oppgaven kommer enten alene eller som del to av en analyseoppgave. Det er viktig at du kun holder deg til teksten, og at du begrunner påstandene dine ved å ta med sitater som kan belyse det du mener.
Enten oppgaven er selvstendig eller kommer som del to, er framgangsmåten den samme:
- Analyser teksten og trekk fram momenter du vil bruke.
- Kommenter gjerne både innhold og form hvis det er relevant for oppgaven.
- Gjengi din mening om momentene du tar med, og begrunn hvorfor du mener at de belyser det du påstår.
- Vær subjektiv, men ikke privat eller usaklig. Det betyr at du skriver din mening, men i et saklig språk.
- Prøv å forklare årsaker, sammenhenger og konsekvenser, gjerne både av dine synspunkter og synspunktene i teksten.
- Konkluder gjerne om både innhold og form: god tekst, men uenig, usaklig tekst, men enig etc. (Skriv aldri åpenbare ting som at teksten var lettlest eller på nynorsk.)
- Skriv bare om det du finner i teksten.
Å problematisere
Å problematisere innebærer å stille kritiske spørsmål eller drøfte en sak med kritisk blikk. Du stiller spørsmål ved vedtatte "sannheter" eller setter saken opp som en problemstilling – et problem som skal løses.
Eksempel på oppgaveformuleringer:
Ungdom i Norge lever med et stort press når det gjelder for eksempel utseende og valg av utdanning. Hvordan kan vi likevel påstå at vi nyter friheten i Norge?
Her vil det være nødvendig å avgrense begrepet frihet for at oppgaven ikke skal bli for omfattende. I innledningen skriver du hva du mener med begrepet frihet i denne oppgaven eller i denne sammenhengen.
Å sammenligne
Å sammenligne betyr å finne likhetstrekk og ulikheter, gjerne mellom to tekster i samme sjanger. Som oftest blir du bedt om å sammenligne både tema, innhold, budskap og form. Som vi har vært inne på tidligere skriver du en argumenterende tekst når du analyserer andre tekster fordi du argumenterer for din egen tolkning av tekstene.
Analyser og sammenlign "Storby-Nat" av Rudolf Nilsen og "Byens metafysikk" av Rolf Jacobsen.
Å ta stilling til
Når du skal ta stilling til noe, er det ditt syn som skal fram. Men det er ofte forventet at du drøfter først og tar stilling etterpå. Når du tar stilling, kommer du med en oppsummering som du begrunner.
Drøft og ta stilling til spørsmålet om vi bør søke om å arrangere OL i Oslo i 2028.
Å tolke
Å tolke betyr å forstå. Du skal altså presentere din forståelse av et begrep, en påstand eller en tekst. Husk at en tolkning alltid innebærer en analyse, slik at du får begrunnet tolkningen din. Om du blir bedt om å tolke eller å analysere, må du alltid gjøre begge deler.
Eksempel på oppgaveformuleringer:
- Tolk novellen "Ung gutt i snø" av Bjarte Breiteig.
- Analyser novellen "Ung gutt i snø" av Bjarte Breiteig.
- Tolk og analyser novellen "Ung gutt i snø" av Bjarte Breiteig.
Å vurdere
Når du vurderer, skal du kommentere og ta stilling til et tema eller et synspunkt i en debatt eller en tekst. Du skal vurdere i hvilken grad noe er rett eller galt, sant eller usant, fint eller stygt, lurt eller ikke lurt – og komme med din dom.
Det er viktig at du begrunner vurderingen din, ellers blir det bare synsing. Du må også gjøre rede for hvilken tekst du kommenterer, og hvilke synspunkter eller argumenter du skal vurdere.
Å ta utgangspunkt i...
Til eksamen kan du bli bedt om å ta utgangspunkt i en tekst. Du vil i tillegg bli bedt om å skrive en av oppgavetypene vi tidligere har vært inne på.
Eksempel på oppgaveformuleringer:
- Ta utgangspunkt i diktet "Ord over grind" av Haldis Moren Vesaas og skriv et essay om kjærlighet.
- Ta utgangspunkt i kommentaren "Generasjon Kane" og diskuter noen av påstandene til Ingebrigt Steen Jensen.