På skriftlig eksamen har du tilgang til noen utvalgte nettressurser. Internett er stengt, men det er noen nettsteder som er åpne slik at du har noen sider du kan bruke til å søke etter informasjon. Du kan bruke de oppslagsverkene og ordbøkene du finner på listen. Disse bruker du enten som kilder eller som hjelp til skrivingen din.
Udir har laget en liste som gjelder for alle som tar eksamen. I tillegg kan fylkene legge til sider som de synes kandidatene bør ha tilgang til. Derfor er det viktig å sjekke på sidene til eksamenskontoret ditt om de har lagt ut en utvidet liste. Hvis du ikke finner noen, bruker fylket ditt de samme som Udir har valgt ut. Listen over alle tilgjengelige nettressurser til eksamen i 2022, finner du her.
Siden listen er ganske lang, har vi plukket ut det som er mest relevant for eksamen i norsk for deg. Gjør deg kjent med disse sidene, slik at du vet hva du har tilgjengelig på eksamensdagen.
De fleste velger å bruke datamaskin på eksamen, selv om det fremdeles er lov til å levere på papir. Du kan dessverre ikke regne med å få teknisk hjelp underveis, så du må ha kontroll på hvordan du bruker tekstprogrammene og lagrer filene dine. Det er ikke lov til å bruke mobiler og andre enheter som tillater kommunikasjon via mobilnettet. Du kan heller ikke bruke Bluetooth eller IR.
Vi skal nå gå gjennom hvilken type maskin du kan bruke, hvilke programmer du trenger og hva du må ha med på eksamen:
Hva du må ha med:
Hvis du skal skrive på maskin:
- Egen bærbar PC eller Mac. Chromebook og nettbrett anbefales ikke til eksamen.
- Husk lader og kabler.
Dette må du ha installert på maskinen din:
- Trådløst nettverkskort
- En av disse nettleserne: Chrome (versjon 56 eller nyere), Internet Explorer 10 og 11, Microsoft Edge Browser, Safari eller Firefox (50 eller nyere)
- Et tekstbehandlingsprogram som f.eks. Microsoft Word, Pages eller Open Office.
Alle programmer du trenger på eksamen må være lastet ned før du kommer i eksamenslokalet og må fungere uten internett-tilkobling.
Du må kunne lagre dokumenter lokalt på maskinen din for du har ikke tilgang til skytjenester som for eks. OneDrive, Google Disk eller iCloud.
- Deaktiver alle VPN-programvarer.
- Skru av Bluetooth, og koble fra Bluetooth-enheter.
Du må bruke kabler for å koble til eksterne enheter, f.eks. tastatur, mus eller hodetelefoner. Du kan ikke bruke trådløst utstyr som kobles til med f.eks. wifi, Bluetooth, eller IR.
Hvis du bruker proxy-programmer og proxy-tillegg i nettleseren som automatisk fører deg til bestemte nettsider, må du fjerne disse. De vil blokkere tilgangen til nettverket i eksamenslokalet.
- Fjern manuelle DNS innstillinger. DNS må settes til automatisk.
Hva du må kunne for å levere eksamen digitalt:
- Logge deg på trådløst nett.
- Bruke en av disse nettleserne: Chrome, Internet Explorer, Firefox, Safari eller Microsoft Edge Browser.
- Bruke et tekstbehandlingsprogram som for eksempel Microsoft Word eller Open Office.
- Opprette et dokument.
- Merke alle sidene i dokumentet med kandidatnummer, fagkode og sidetall.
- Bruke spesialprogram der det er aktuelt.
- Lagre dokumentet i rett filformat.
Til eksamen i norsk er det vanligst å bruke rene tekstprogrammer, så det holder at du behersker det programmet du skal bruke.
Hvis du skal skrive for hånd: Mange penner og blyanter.
Du har lov til å ta med deg alt du har av lærebøker, notater, artikler og ordbøker. På eksamensdagen får du også bruke alt som er lagret på maskinen din. Det er lurt å tenke over hva du vil få bruk for og at du har god oversikt over hva du tar med, slik at du finner lett fram til hjelpemidlene når du skal bruke dem.
Her kan du laste ned innholdet i Eksamenshjelpen
Dette kan du ta med:
- Alle trykte og lagrede hjelpemidler er lov under eksamen i norsk skriftlig.
- Alt som er lagret på maskinen din, som du ikke trenger å hente fra en skytjeneste, er lovlige hjelpemidler.
- Alle bøker, slik som lærebøker, ordbøker og synonymordbøker.
- Artikler og annet som du har skrevet ut fra internett.
- Egne og andres notater.
Når du skriver fagtekster i norsk, slik du gjør på skriftlig eksamen, trener du på å skrive en akademisk tekst. Du finner innføring i akademisk skriving her. Et av kravene du må forholde deg til, er å føre kilder, men det er ikke så mange som vet hva det er eller hvorfor vi skal gjøre det, så det skal vi ta for oss nå. Å føre kilder eller referere til kilder, betyr at vi skal gjøre det tydelig for leseren vår at vi bruker noe fra andre sine tekster. Når vi bruker sitater, kan vi si at vi låner tekst som en eller flere andre har skrevet og satt navnet sitt på, og da må du opplyse om dette. Det har med opphavsrett å gjøre. Det er det samme som copyright.
De som har laget tekstene du bruker har eiendomsrett til det de har skrevet og du har bare lov til å bruke sitater eller referere til opplysninger i tekster som du bruker, hvis du refererer til kildene du har brukt. Kilder er altså det samme som tekster, men det kan også gjelde filmer og musikk. En annen grunn til å føre kilder, er at leseren din skal kunne finne igjen tekster du refererer til eller siterer, for å sjekke om det du skriver er riktig eller om du har tatt det ut av sammenheng, slik at det kan oppfattes feil. Leseren din skal kunne gå på et bibliotek eller søke på nettet og finne igjen disse tekstene. Derfor må du gi ganske utfyllende informasjon om dem. Den siste grunnen til at du skal føre kilder, er at leseren din (og sensorene) skal se at du har evnen til å kunne velge ut gode kilder og det betyr at de skal være pålitelige og troverdige. Det er et av kompetansemålene i norsk.
Det er langt fra alt som er publisert som kan regnes som gode kilder så du må vite litt om hva du skal se etter. Her er noen viktige punkter:
- Hvem har skrevet teksten?
- Hvorfor har personen skrevet den?
- Er teksten objektiv eller prøver den å overbevise deg om noe?
- Hvor er den publisert, dvs. hvor fant du den?
- Finner du andre kilder som kommer med de samme opplysningene som denne kilden?
Kildene du bruker må være offentlige slik at alle kan finne fram til dem. Det betyr at du ikke kan referere til nettsider som vi må ha passord for å komme inn på. Når du er ferdig med teksten din, skal du føre opp en liste over kildene du har brukt. Wikipedia regnes ikke som pålitelig kilde fordi innholdet ikke blir kvalitetssjekket før det legges ut.
Hvordan føre kilder?
Nedenfor finner du eksempler på hvordan du fører kilder. Legg merke til at titler på større verk, dvs. lengre bøker og samlinger markeres med kursiv mens titlene på kortere tekster markeres med «anførselstegn». Det samme gjelder når du siterer.
I selve teksten:
- Sitat skal markeres med «anførselstegn»
Barack Obama gjentar «Vi er håpet» i begynnelsen av hvert avsnitt. - Titler på bøker og diktsamlinger i tekst skrives med kursiv
Diktet står i samlingen Jeg vil hjem til menneskene fra 1946
Knut Hamsun skrev romanen Sult i 1890. - Titler på kortere tekster, også fra internett, markeres med «anførselstegn»
I artikkelen «Om nynorskens framtid» skriver Handal om ... - Titler på aviser og tidsskrifter skrives med kursiv.
I Bergens Tidende skriver Linda Eide at ...
I kildelisten (referanselisten)
Sakprosabøker:
Forfatter. Tittel. Utgave. Forlag, årstall
Andresen, Ø. Holen, I.Kimestad, Å.L, m.fl. Signatur 3 - Studiebok og tekstsamling. 3.ugave. Samlaget
Større litterære verk:
Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiver, årstall.
Hamsun, Knut. Sult. Oslo Gyldendal, 1890
Ibsen. Henrik. Et dukkehjem, 1879
Kortere litterære tekster:
Etternavn, Fornavn. «Tittel». Dikt- eller novellesamling. Forlag, årstall
Moren Vesaas. H. (1955) «Ord over grind». I ein annan skog. Gyldendal
Tekst fra avis:
Handal. H. «Om nynorskens framtid». Aftenposten, s. 15, 25.08.2007
Nettartikkel med navngitt forfatter:
Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel. Dato. URL eller DOI. Lesedato
Haddal, P. «Helteepos i stor stil». 25.08.2007. http: //oslopuls.no/film/article2114251.ec. Lest 30.11.2007
Internettsider uten oppgitt forfatter:
«Oppslagsord eller navn på artikkel». Tittel på oppslagsverk, år. URL. Lesedato.
«ADHD». http: //www.apotek1.no/raadogtjenester/raad/hjerne_og_nerver/adhd. Lesedato 10.08.2007
Leksikontittel, trykt utgave:
Navn på oppslagsverk. «artikkel», bindnummer. Forlag, årstall
Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. ”Folkediktning”. Bind 4. Kunnskapsforlaget, 2005
Leksikontittel, nettutgave:
«Oppslagsord eller navn på artikkel». Tittel på oppslagsverk, år. URL. Lesedato.
«Folkedikting». Store norske leksikon, 9. mai 2019. https://snl.no/hermetisk_diktning. Lest 24. juni 2020.
Forslagene trenger ikke følges slavisk. De er der for å hjelpe deg med å sette opp slike oppgaver på en ryddig måte. Du får prøve deg fram til hvilken metode som passer best for deg.
- Analyse av novelle eller romanutdrag
-
- Innledning – presentasjon av tekst, forfatter, tema, eventuelt perioden den er skrevet i.
- Motiv og konkret handling. Hva skjer i novellen?
- Fortell leseren din hva som skjer i teksten. Ta med hvordan den ender også.
- Bruk dine egne ord – ingen sitater
- Fortellerteknikk og oppbygging (ett avsnitt)
- Hvilken forteller?
- Hvilket språk blir brukt (lavstil – mellomstil- høystil)
- Hvordan begynner novellen?
- Hvor er høydepunkt og vendepunkt?
- Hvordan slutter den?
- Domineres den av scenisk, dramatisk eller referat?
- Hvem er hovedpersonen?
- Hvordan oppfatter du ham/henne?
- Hva er det som gjør at du oppfatter ham eller henne slik du gjør?
- Er det replikker og handlinger? (det han sier og det han gjør) (vis m. sitat og forklar hvordan og hvorfor du tolker ham/henne slik du gjør)
- Er det fortellerens beskrivelser av ham? (vis m. sitat og forklar hvordan og hvorfor du tolker ham/henne slik du gjør)
- Er det andres beskrivelser av ham/henne? (vis m. sitat og forklar hvordan og hvorfor du tolker ham/henne slik du gjør)
- Hvem er bipersonen? Følg de samme punktene som med hovedpersonen.
- Hvilket miljø befinner vi oss i?
- Hvilken informasjon gjør at du kan plassere dem i dette miljøet? (vis m. sitater)
- Hvilken betydning har miljøet for hvordan du oppfatter innholdet i teksten?
- Utdyp temaet (ingen sitater her)
- Skriv mer utfyllende om temaet som du nevnte i innledningen
- Dette er oppsummeringen av analysen din.
- Avslutning:
- Sier denne novellen noe vi kan kjenne oss igjen i?
- Sier den noe om samfunnet, kjønnsrollemønster, ekteskapet etc. som fremdeles er aktuelt?
- Begrunn svarene dine.
- Ikke bruk nye sitater her.
- Analyse av dikt
-
- Innledning:
Innledningen skal alltid inneholde følgende informasjon (skal skrives i fullstendige setninger):- Tittelen på diktet
- Diktsamlingen det er hentet fra
- Utgivelsesår
- Forfatter
- Kort antydning om hva du tror er diktets tema
- Hoveddel:
Motiv og konkret handling- Hva er motivet og hva er det diktet beskriver?
- Hvilken situasjon blir beskrevet?
- Tenk deg at du skal fortelle dette til en som aldri har sett diktet før
(her må du ikke skrive om hvordan du tolker det du leser, bare hva som faktisk står der)
Form:
- Er diktet regelmessig bygd opp med strofer som er like lange og har samme rytme? (fast form)
- Avviker diktet fra den tradisjonelle måten å bygge opp dikt på? (fri form)
- Er rytmen rolig, hurtig, lett, tung, taktfast, etc.? Rytme er det samme som takt eller tempo
- Varierer rytmen i diktet?
- Er verselinjene bundet sammen med ulike former for rim?
- Finner du gjentagelser eller kontraster?
- Har diktet noen spesiell klang? Det er først og fremst vokalene som kan gi diktet en spesiell klang.
- Klarer du å se en sammenheng mellom oppbyggingen og innholdet, altså om de passer godt sammen?
Du kan eventuelt skrive et ekstra avsnitt om tidsperspektivet i de ulike strofene og forklare hva som er situasjonen eller stemningen i dem. Ser du noen utvikling eller endring?
Stemningen i diktet
- Har diktet en spesiell stemning?
- Endrer stemningen seg underveis i diktet?
- Hvilke stemningsskapende ord finner du? (plussord og minusord)
- Sett inn eksempler og forklar hvordan de påvirker stemningen eller sier noe om situasjonen i diktet.
Andre virkemidler:
- Hvilke virkemidler har forfatteren brukt for å få fram temaet?
- Vis med sitater og forklar hvorfor de er der.
- Her kan du bruke flere avsnitt og skrive om et virkemiddel pr. avsnitt.
- Hvis det blir for lite, samler du flere virkemidler i samme avsnitt.
- Hvordan vil du kommentere diktets tittel? (dette kan eventuelt flettes inn under det du skriver om virkemidler ovenfor)
- Avslutning:
- Her kan du si noe om hvorvidt temaet er aktuelt og i så fall begrunne hvorfor. Husk at du ikke skal vurdere om diktet er godt eller dårlig.
- Innledning:
- Retorisk analyse av en sakprosatekst
-
Innledning
Presentasjon av tekst, avsender, målgruppe, hvor og når den ble publisert og hensikten med teksten (kommunikasjonssituasjonen) - ingen sitater her.
Hoveddel
- Hva handler teksten om? Finner du et hovedsynspunkt eller budskap? Hvilken tekstfunksjon dominerer? (appellativ - ekspressiv - informativ) Et avsnitt - ingen sitater.
- Oppbygging: I hvilken rekkefølge kommer de ulike momentene? Et avsnitt - ingen sitater.
- Hvordan bruker avsenderen språket for å overbevise mottakergruppen. Gjerne flere avsnitt i denne delen.
- Finner du patosappell? (indirekte argumentasjon)
- Hvilke virkemidler blir brukt?
- Hvilke følelser prøver de å vekke?
- Hvorfor kan de vekke disse følelsene?
- Hvorfor er de brukt?
- Finner du eksempler på logosappell?
- Hvor er logosappell brukt?
- Vis med eksempel /eksempler fra teksten.
- Forklar hvorfor den er brukt, dvs. Hvorfor avsenderen bruker sann, sannsynlig og relevant informasjon som appellerer til mottakerens fornuft.
- Kommenter etos.
- Har avsender sterk eller svak etos fra før (innledende etos)? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Styrkes avsenders etos (avledet etos)? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Svekkes avsenders etos/(avledet etos)? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Kairos og aptum
- Har avsender vurdert kairos godt? Begrunn svaret.
- Tilfredsstiller teksten kravene til aptum?
- På hvilken måte?
- Er virkemidlene godt tilpasset målgruppen? Begrunn svaret.
Avslutning
- Oppnår avsenderen hensikten med teksten? Begrunn svaret ditt.
- Er den overbevisende? Saklig/usaklig?
- Reflekter litt over dette i avslutningen.
- Husk at du ikke skal vurdere om teksten er god eller dårlig, bare om du tror den vil fungere etter hensikten og nå fram med budskapet eller hovedsynspunktene til avsenderen.
Ingen sitater i avslutningen. Her skal du oppsummere.
- Finner du patosappell? (indirekte argumentasjon)
- Retorisk analyse av sammensatte tekster
-
Innledning med presentasjon (ingen sitater).
Avsender, hvor og når den ble publisert, målgruppe og hensikt.
Hoveddel
- avsnitt: Beskriv annonsens oppbygging og hva du ser og leser, slik at leseren din lett kan følge det du skriver om videre i hoveddelen. Ingen sitater eller kommentarer om virkning.
- avsnitt: Bildet eller bildene:
- Er det logos- eller patosappell?
- Finn virkemidler og vis med eksempler.
- Kommenter virkningen (hvilke følelser vekker det og hvorfor?)
- avsnitt: Tittel, deloverskrifter, eventuelt verbaltekst.
- Er det logos- eller patosappell?
- Finn virkemidler og vis med eksempler.
- Kommenter virkningen (hvilke følelser vekker det og hvorfor?)
- avsnitt: Brødtekst
- Er det logos- eller patosappell?
- Finn virkemidler og vis med eksempler
- Kommenter virkningen (hvilke følelser vekker det og hvorfor?)
- avsnitt: Etos:
- Har avsender etos fra før (innledende etos)?
- Styrker eller svekker de sin etos med denne annonsen (avledet etos)?
- Begrunn svarene dine. (logoene er der for å styrke etos).
- Hva er den totale etos (det er ikke sikkert at læreboken din har med det begrepet, og da hopper du over det).
- avsnitt: Kairos og aptum.
- Har de vurdert kairos godt? (god timing).
- Tilfredsstiller annonsen kravene til aptum, dvs. er innhold og virkemidler godt tilpasset målgruppen?
- Begrunn svarene dine.
Avslutning
Her går du tilbake til hensikten du har nevnt i begynnelsen og reflekterer over om de oppnår den. Begrunn svaret ditt ved å vise til analysen i hoveddelen.
- Sammenligning av tekster
- Når du skal sammenligne to eller tre tekster, er det viktig å lete etter fellestrekk og ulikheter. Ofte har de samme tema, men formidler dette temaet på ulike måter. Det kan også være tekster som har samme motiv, men ulikt tema og ulike virkemidler og de kan være av ulike sjangrer.
Tips:
Lag deg en liste over fellestrekk og ulikheter og ha den som utgangspunkt for analysen din.
Husk at du alltid må presentere alle tekstene i innledningen. Deretter kan du velge om du vil analysere først den ene, så den andre og eventuelt den tredje:Alternativ 1:
Innledning
- Presentasjon av tekster og forfattere.
- Pek på et viktig punkt de har til felles eller som skiller dem fra hverandre.
Hoveddel
1.Tekst 1 - tema, motiv og virkemidler.
2.Tekst 2 - tema, motiv og virkemidler.
3.Eventuelt tekst 3 - tema, motiv og virkemidler.Avslutning
- Oppsummer fellestrekk og ulikheter.
Alternativ 2:
Du kan også sammenligne underveis. Du sammenligner da en sentral likhet eller forskjell fra tekstene i pr. avsnitt:
Innledning
- Presentasjon av tekster og forfattere.
- Pek på et viktig punkt de har til felles eller som skiller dem fra hverandre.
Hoveddel
- Fellestrekk nr. 1 i tekstene.
- Fellestrekk nr. 2 eller ulikhet nr. 1 i tekstene.
- Ulikhet nr. 1 eller 2 i tekstene.
Avslutning
- Oppsummering av ulikheter og fellestrekk.