Hopp til hovedinnhold

Etos, patos, logos - Faguttrykk i norsk muntlig og skriftlig

  • A

    Allegori
    Ordet allegori er hentet fra gresk og betyr "å tale annerledes, å tale i bilder". En allegorisk tekst er en konkret historie hvor hele teksten kan eller bør oppfattes som et bilde på noe større og mer vesentlig.

    Alliterasjon
    Bokstavrim som består i at trykksterke ord begynner med samme konsonant eller med forskjellig eller samme vokal.

    Antihelt
    En karakter i litteratur eller film som med egenskaper som er de stikk motsatte av det vi  tradisjonelt forbinder med helteegenskaper.

    Apokope
    Apokope betyr at en trykklett e-lyd forsvinner til slutt i et ord når det blir uttalt, f.eks. å bad i stedet for å bade.

    Appellativ tekst
    En tekst som oppfordrer til handling.

    Aptum
    Aptum handler om å tilpasse innholdet og språket best mulig til mottakergruppen og ut fra tidspunktet teksten publiseres.

    Argumenterende tekst
    Når du argumenterer, tar utgangspunkt i en sak eller et tema og trekker fram gode og dårlige sider ved det.  Du må alltid bruke argumenter for og imot det du skriver om. 
    Du kan godt ta med ditt personlige synspunkt, og du skal kunne forklare og begrunne det du mener.

    En argumentering har ikke nødvendigvis alltid en konklusjon.

  • B

    Blodhevn
    Hevnen som familien til en som er blitt drept eller har blitt ærekrenket utøver. Hevnen står i forhold til i hvor stor grad et familiemedlem har blitt krenket. drap ble hevnet med drap.

    Brukslyrikk
    Dikt som skal brukes i en spesiell sammenheng. Salmer, bryllupssanger og kamplyrikk er noen eksempler.

  • D

    Dannet dagligtale
    I muntlig tale sier vi at noen snakker pent. Da mener vi at de snakker dannet dagligtale. Den måten å snakke på oppstod under dansketiden da overklassen tilpasset talemålet for at danskene skulle forstå dem. En annen årsak er at dansk var lesespråket. Uttalen var norsk mens ordene ofte var danske. Dette talemålet er utgangspunktet for riksmålet. Det vi i dag kaller bokmål.

    Danskelinjen
    De som ville beholde dansk skriftspråk i Norge etter 1800.

    Dansketid
    Dansketiden er en betegnelse på den tiden Norge var i kongefellesskap eller union med Danmark (1380–1814).
    Det norske riksrådet ble ikke opphevet før i 1536, og den egentlige dansketiden begynte egentlig da.

    Determinisme
    Mennesket er et produkt av arv og miljø. Samfunnsforholdene og familien er årsaken til at det ikke er mulig å klatre på samfunnsstigen. Hvis du er født i dårlige kår, vil du forbli der.

    Dialekt
    En geografisk avgrenset måte å snakke på, dvs. at folk som bor på samme sted snakker samme dialekt.

    Drama
    Skuespill.

    Dualistisk verdensbilde
    En oppfatning av at virkeligheten er delt i to. Den ene er den konkrete, materielle virkeligheten rundt oss, og den andre er en virkelighet utenfor den.

  • E

    Eddadikt
    Gude- og heltedikt som står i boken som heter Den eldre Edda.

    Ekspresjonisme
    Ekspresjonismen ville uttrykke kunstnerens subjektive reaksjoner på virkeligheten.

    Ekspressiv tekst
    Teksten gir uttrykk for avsenderens personlige følelser. Typisk for dagbok, leserinnlegg, innlegg i kommentarfelt  i digitale og sosiale medier.

    Ellipse
    Sprang i handlingen i en episk tekst, hvor har gått lang tid, som fortelleren ikke sier noe om. Du kan kalle dem tidssprang eller hopp i tid.

    Enjambement
    Brukes i dikt og betyr at en mening ikke avsluttes ved slutten av en verselinje, men fortsetter over i den neste. Norsk betegnelse er versbinding.

    Epikk
    Fortellende tekster,romaner, noveller og eventyr

    Estetisk tekstfunksjon
    Teksten vil formidle noe vakkert. Typisk for skildringer eller beskrivelser.

    Etnolekt
    En variant av et språk som snakkes av personer med felles etnisk bakgrunn og med et annet morsmål enn norsk. Vi kan f.eks. ofte høre hvis en person er fra et annet land, selv om hun snakker godt norsk.

    Etos
    Etos er et retorisk bevismiddel, altså en måte å overbevise noen på, som henger sammen med karakteren til den personen eller avsender som sier eller skriver noe. Det sier også noe om tilliten mottakeren har til denne avsenderen.

    Ettermæle
    Det ryktet man fikk etter at man var død, det vil si det som folk fortalte om noen etter at de var døde.

  • F

    Fast form
    Når strofene i et dikt har like mange verselinjer, og rimene er plassert på samme sted i strofene.

    Folkediktning
    Folkediktning er dikting som har blitt overført muntlig i generasjoner.

    Forestillingen om det norske
    Forestillingen om det norske refererer til tanker og ideer om hva som er ekte og opprinnelig norsk.

    Fornorskning
    Begrepet blir brukt om prosessen som skulle gjøre dansk skriftspråk til norsk skriftspråk.

    Fri form
    Når dikt ikke følger de tradisjonelle, faste reglene for oppbygging, har de fri form. Strofene er av ulike lengde og det finnes ikke system i bruken av rim.

    Fortellerteknikker
    Fortellerteknikk handler om hvilken forteller som finnes i teksten og hvordan personer og miljø blir beskrevet (skildret).

  • G

    Geolekt
    Geolekt er en form for dialekt som gjelder for et avgrenset geografisk område.

    Gruppespråk
    Gruppespråk finner vi i ulike grupper i samfunnet. Ungdommer lager f.eks. sine egne ord og uttrykk når de samles om noe de har felles, som f.eks. idrett, gaming, eller andre ting. Det brukes for å skape en felles identitet.

    Gudedikt
    Norrøne dikt som handler om gudene fra norrøn mytologi.

  • H

    Heimstaddiktning
    Romaner og noveller der handlingen foregår på forfatterens hjemsted.

    Heiti
    Et heiti er et mer høytidelig ord for noe. Det er en form for poetiske eller høytidelige synonymer.

    Heltedikt
    Et fortellende (episk) dikt om en livet og handlingene til en stor helt.

    Holmgang
    Kamp mellom to personer. Duell.

    Humanisme
    Tankeretning som setter enkeltindividets egenskaper og ansvarlighet i fokus. I renessansen dyrket humanistene de skapende kreftene til mennesket.

    Høvisk
    Ordet høvisk kommer fra ordet hoff og betyr å være høflig og oppføre seg på en edel og moralsk måte.

    Høystil
    Kalles også kansellistil og er preget av veldig lange, kompliserte setninger i tillegg til høytidelige og litt gammeldagse ord.

  • I

    In medias res
    Det betyr at en novelle eller en roman begynner rett på handlingen uten at du får vite hvem som er med, når handlingen foregår eller hvor de er. 

    Informativ tekst

    Teksten skal gi saklig informasjon. Typisk for lærebøker og bruksanvisninger. De har et direkte, objektivt og presist språk.

    Informerende tekst
    Når du informerer, så samler du kunnskap fra én eller flere kilder og presenterer, forklarer eller gjør rede for dette. Du skal kun speile det og ikke komme med noen personlige synspunkter eller andres meninger om det du presenterer.
    Tenk læreboktekst.

  • J

    Jamstillingsvedtaket
    Jamstillingsvedtaket var et vedtak fattet av Stortinget som sidestilte riksmål (bokmål) og landsmål (nynorsk). Dette vedtaket er gjeldende også i dag og skal sørge for at bokmål og nynorsk er likestilte i offentlig språkbruk.

    Offentlige instanser er blant annet pålagt å svare deg i samme målform som du bruker. Norske lærebøker skal utgis til samme tid i begge målformer. Det er skolestyrene som bestemmer om den enkelte skole skal bruke bokmål eller nynorsk.

  • K

    Kairos
    Kairos handler om det å finne riktig tidspunkt for å komme med rett ord til rett tid når man skriver eller skal snakke til en forsamling. Det handler om riktig timing.

    Kasussystem
    En måte å sette sammen setninger på, som ikke er avhengig av rekkefølgen av ordene. Ordene blir bøyd i henhold til om de f.eks. er subjekter eller  objekter i en setning. Norsk er et ordstillingsspråk mens norrønt er et kasusspråk.

    Kjenning
    Kjenningen er en metafor som består av to ord eller et sammensatt ord, hvor det ene er et substantiv.

    Kløyvd infinitiv
    Når en dialekt har kløyvd infinitiv, finner vi to ulike endinger i infintivsendingene. Noen ender på  -a mens andre ender på -e.

    Komedie
    Komedie er et skuespill som i motsetning til tragedien har en lykkelig slutt.

    Kontekst
    Den sammenhengen en tekst er laget i. Det kan være den historiske sammenhengen, for eksempel. Vi kan også lese en tekst og forstå den ut fra vår egen tid, altså fra vår samtidige kontekst.

    Kvad
    Kvad er et faguttrykk som blir brukt om dikt fra den norrøne perioden.

  • L

    Lagnad
    Lagnad er det samme som skjebne. Det er en usynlig makt som mennesket ikke kan gjøre noe med.

    Landnåmstid
    Landnåmstiden er betegnelsen for tiden da nordmenn begynte å bosette seg på Island fra ca. år 870 til år 930.

    Lavstil
    Når språket i teksten er preget av muntlig stil, med innslag av dialekt, slang og banning.

    Logos
    Direkte argumentasjon som skal overbevise ved bruk av fakta eller sannsynlig og relevant begrunnelse.

    Lyrikk
    Dikt.

    Læreboknormal
    De nye reglene som skal brukes i lærebøkene etter en refrom. Reformene blir vedtatt av Stortinget.

  • M

    Mellomstil
    En språkstil i teksten som er ganske direkte, presis og lett å forstå. Det ligner på måten du skriver på når du skriver fagtekster på skolen.

    Metadikt
    Et dikt om å skrive dikt

    Metatekst
    Metatekster er tekster som handler om å skrive tekster. 

    Midlandsmål
    Midlandsmål er et samlebegrep som brukes om dialektene i de vestlige østnorske fjelldalene fra Telemark i sør til Nord-Gudbrandsdal i nord.   Kilde: Store norske leksikon

    Mimetisk kunst
    Kunst som etterligner virkeligheten.

    Minusord
    Ord som folk flest oppfatter som noe negativt.

    Multietnolekt
    Multietnolekt er en bydialekt med innslag av slanguttrykk fra ulike språk. Multietnolektene oppstår der vi finner innvandrere fra mange ulike land.

  • N

    Nasjonsbygging
    Prosessen for å etablere en nasjonalstat der befolkningen føler en utstrakt grad av nasjonal identitet.

    Naturalisme
    Naturalistisk diktning er den videreføring av realismen. Diktningen oppfattes  som en form for vitenskap, og menneskene blir fremstilt som et produkt av arv og miljø.

    Norrønt
    Språket de snakket i Norge og på Island i perioden ca. 700-1350.

    Norvagisme
    Norvagisme er et norsk innslag i et annet språk, særlig skrivemåte eller lånord. For eksempel brukte Petter Dass norvagismer når han bruke norske navn på fisker og dyr i diktningen sin, selv om han skrev på dansk.

  • O

    Omkved
    Linjer i en folkevise som synges av alle og som står enten inni strofen eller til slutt. 

    Ortofoni eller det ortofone prinsippet
    Å legge stavemåten av ordene tettest opp til uttalen. All språknormering forsøker å bruke dette ortofone prinsippet. På norsk bruker vi bokstaven k for alle lyder som tilsvarer den bokstaven. Vi bruker derfor ikke c, ch, ck eller q for den lyden, så sant det kan unngås.

  • P

    Palatalisering
    Palatalisering er det at en konsonant-lyd uttales med j-lyd foran eller bak, f.eks. mannj og kvellj for mann og kveld i trøndersk.

    Panteisme
    En virkelighetsoppfatning som mener at alt har sjel eller at gud er i alle ting. I romantikken er det verdenssjelen som finnes i alle ting, og spesielt i naturen.

    Paradoks
    En selvmotsigelse som likevel rommer en sannhet.

    Parallellstrofe
    Når samme strofe gjentas, men på litt forskjellig måte. 
    Vanlig i eddadiktene og i folkevisene.

    Patos
    Argumentasjon som er indirekte (skjult) som skal overbevise mottakeren ved å spille på følelsene.

    Plussord
    Ord som folk stort sett forbinder med noe positivt.

    Prosa
    Prosa er språk slik det snakkes og skrives uten metrisk rytme og rim, i motsetning til poesi, vers. Prosa kalles også ubunden stil eller litteratur i ubunden stil. Prosa består av sammenhengende setninger.

    Purist
    I språksammenheng betyr det at man bare vil bruke norske ord og uttrykk, og unngå utenlandske lånord og fremmedord.

  • R

    Radikalt bokmål
    Bruker dialektnære former med mange a-endinger og diftonger. Brukes om bokmålet som bl.a. bruker hunkjønnsformer.

    Realisme
    Realisme brukes om skjønnlitteratur som skildrer en verden som er svært lik den faktiske virkeligheten.

    Regelpoetikk
    Reglene for hvordan tekster skal skrives. 

    Resonnerende tekst
    Resonnering er å drøfte ulike sider ved en sak eller et tema. Det betyr at du skal se på ulike sider ved saken, både negative og positive og deretter ta stilling til enten A eller B. Resonnementer har alltid en konklusjon.

    Ligner på argumentasjonsoppgaven, men her er det krav om konklusjon.(Ta alltid med en konklusjon til slutt også i argumenterende tekst, så er du trygg).

    Retrospeksjon
    Retrospeksjon betyr tilbakeblikk. I litteraturen betyr det at du får vite om noe som skjedde før selv handlingen i teksten foregår. Ibsen brukte det i sine stykker.

    Ridderroman
    Ridderromanene handler om riddere som var en del av et kongelig hoff. De var mannsidealet i middelalderen. Historiene handler om kamper, sterke følelser og ulykkelig kjærlighet.

    Riddersaga
    Det samme som ridderroman som handler om riddere som var en del av et kongelig hoff. De var mannsidealet i middelalderen. Historiene handler om kamper, sterke følelser og ulykkelig kjærlighet.

    Riksmål
    Den varianten av bokmål som ligger tettest opp til 1917-reformen.

  • S

    Sagn
    Korte historier som forklarer fenomener naturen, møter med utenomjordiske vesener eller andre ting som var vanskelig å forstå i før-vitenskapelig tid.

    Sakprosa
    Litteratur som er faktabasert.

    Satire
    Satiriske tekster bruker humor for å latterliggjøre personer og holdninger.

    Sentrallyrikk
    Lyrikk med emner som er sentrale for dikterens eget følelsesliv (f.eks. kjærligheten, naturen og døden). Ofte skrevet i tradisjonell form.

    Sentralperspektivet
    Et begrep i billedkunst som betegner det optiske fenomen at gjenstander som befinner seg i ulik avstand til en betrakter, synes å ha ulik størrelse; jo mindre jo lenger bort fra betrakteren de befinner seg.

    Sjanger
    Teksttype.

    Sjangerforventning
    Den forventningen du som leser har til hvordan ulike typer tekster skal være. En CV skal for eksempel skrives på en bestemt måte og du forventer derfor at en CV skal følge et visst mønster.

    Sjangerkonvensjoner
    Forventingene du har til ulike typer tekster. F. eks. hva du forventer at et dikt skal være eller hvordan en kriminalroman er skrevet.

    Skaldekvad
    Norrøne dikt som det sies, skal være diktet av navngitte skalder. De handler ofte om konger, adelsmenn og menn av mektige familier.

    Skjønnlitteratur
    Oppdiktet litteratur.

    Sosiolekt
    Sosiolekten vi bruker når vi snakker, sier noe om vår sosiale status.

    Stev
    Et kort vers, nærmere bestemt en enkelt firelinjet strofe med enderim.

    Synvinkel
    En synsvinkel er en persons måte å oppleve andre personer, situasjoner eller hendelser. Fortellere i romaner og noveller kan "se" handlingen fra perspektivene til ulike karakterer. Leseren kan få innsikt i hva de tenker og føler og da blir hele, eller deler av handlingen fortalt ut fra deres synsvinkel.

  • T

    Talemål
    Muntlig språkbruk, dvs. måten vi snakker på. Står i motsetning til skriftspråk.

    Tendensroman
    En samfunnskritisk roman.

  • V

    Verdenssjelen
    Den guddommelige virkeligheten som eksisterer overalt og gjennomtrenger alle ting.

    Versebinding
    Brukes i dikt og betyr at en mening ikke avsluttes ved slutten av en verselinje, men fortsetter over i den neste.

    Versemål
    Et versemål er en oppskrift som sier hvor mange verselinjer det skal være i en strofe, hvor mange stavelser det skal være på de ulike verselinjene og hvor rimene skal være.

  • Æ

    Ætt
    Ætt er det samme som familie eller slekt.

    Ættesamfunn
    I et ættesamfunn er det familien som er den viktigste faktoren. Den sørger for at familiemedlemmene har det de trenger, bidrar til å løse problemer, fordeler jord, tar seg av de gamle og syke og utførte religiøse ritualer.

Tilbake