Fakta om privatistordningen

SSB, NIFU og privatistskolene dokumenterer:

• 76% er førstegangsprivatister
• Kun seks prosent tar fag igjen og igjen
• Majoriteten søker seg til sykepleie, øk.ad, IT og lærer
• 88% av de som søkte høyere utdanning fikk tilbud om studieplass allerede året etter (uavhengig av sosial bakgrunn)
• De fleste er i jobb eller utdanning ved siden av studiene

Fakta:

• Førstegangsstuderende nordmenn er 22 år gamle¹, i tråd med snittet for OECD og yngst i Skandinavia.

• Årsaken til at gjennomsnittsalderen på studentmassen i Norge (og Skandinavia) er høyere enn mange europeiske land (28), er fordi vi har flere deltidsstuderende og flere som tar videreutdanning.

• 32% av Norges 18-24 åringer er i høyere utdanning, gjennomsnittet i OECD er 17%².

• Privatister er effektive og det er kun en marginal andel som forbedrer et fag flere ganger. 70% av Sonans studenter er ferdige etter ett år, 94% etter to år³.

• Majoriteten av de som tar opp fag har lave karakterer (kar. 2eller 3.)
• Standpunktkarakterene ved videregående skoler har økt hvert år de siste ti årene, det samme har andelen som får toppkarakter⁴.

• Det er tilleggspoengene som bidrar til kunstig høye karaktersnitt i ordinær kvote, ikke privatistordningen. Trekker man ut tilleggspoengene er karaktersnittet i ordinær kvote lavere enn i førstegangskvoten⁵.

• Prestasjonspresset på videregående er allerede høytog knuser presset på utseende og klær⁶.

• Lærere i videregående skole opplever et økende press fra studenter, foreldre og støttefunksjoner i dag⁷.
• Högskoleprovet viser at det er en sterk sammenheng mellom de med gode karakterer og de som scorer bra på prøven⁸.

• Nordmenn er overveldende positive til at man kan ta opp fag som privatist⁹.

• Privatistordningen bidrar til å redusere klasseskiller¹⁰.

• 76% er førstegangsprivatister, majoriteten av de med oppnådd studiekompetanse etter privatiståret søker seg til sykepleie, øk.ad, IT og lærer. 82% av de som søkte høyere utdanning fikk tilbud om studieplass allerede året etter¹¹.

I Norge gir vi alle en ny sjanse

Visjonen om at alle fortjener en ny sjanse er et fundament i det norske samfunnet. Privatistordningen gir de som har vært uheldige, prioritert feil eller vært skolelei en ny mulighet til å nå sine mål.

Finnes det noen andre opptakssystem i verden som er like sosialt og inkluderende? Privatistordningen er tilpasset norske verdier om rettferdighet og kan vise til gode resultater over tid.

Karakterpresset må ned, ikke opp

Andelen som tar opp fag igjen og igjen er imponerende liten (3%), så privatistordningen er ikke problemet. Det er snarere en del av løsningen, da det bidrar til å redusere karakterpresset på vgs.

En amerikansk opptaksprøve vil forsterke karakterpresset og øke terskelen for å ta høyere utdanning, særlig for de svakerestilte.

Utenforskap koster dyrt

Norge trenger flere velkvalifiserte søkere til høyere utdanning enn noensinne. Privatistordningen oppfyller et samfunnsbehov, og sørger for at norsk ungdom kommer raskt ut i utdannelse og at flere fullfører videregående.

Et mindre inkluderende opptakssystem kan få folk til å frastå fra å studere. Vi har ikke råd til å risikere at flere havner i utenforskap.

Kilder:

1. Table B4.1. Profile of new entrants to short-cycle, bachelor's, master's levels and of first-time entrants into tertiary education (2020).
2. OECD 2021 quarterly data. Percentage of age group 18-24 in education/not in education.
3. Sonans årlige studentundersøkelse.
4. UDIR 2022 Karaktersnitt studiespesialiserende fellesfag.
5. Samordnet opptak 2022, 2021, 2020.
6. https://utdanningsforskning.no/artikler/2015/prestasjonspresset-i-skole…
7. Leder Norsk Lektorlag Vestfold og Telemar. Jon Olav Lindbekk
8. UHR høst 2022.
9. Kantar September 2022, n = 1074.
10. Sonans årlige kandidatundersøkelse viser at privatistene er et tverrsnitt av befolkningen og at uavhengig av sosial bakgrunn, er det like sannsynlig at du kommer inn på høyere utdanning året etter.
11. SSB 2022. Privatister i videregående opplæring