Hopp til hovedinnhold

Kompetansemål norsk

Kompetansemålene for norskfaget er samlet og ikke delt inn i emner. Likevel kan vi dele inn kompetansemålene, altså det du skal kunne, i fire: språklige, litterære, muntlige og skriftlige emner. I tillegg kommer kompetansemålene for tverrfaglige temaer.

Språklige emner

De språklige emnene er talemål, norrønt språk, andre skandinaviske språk og språkhistorie fra ca. år 750 og fram til i dag. I emnet talemål skal du ikke bare kunne de viktigste målmerkene i norske dialekter og vite hvor i landet du finner dem, men også gjøre rede for endringer i talemål i Norge. I tillegg skal du kunne forklare ulike typer talemål og vurdere hvordan måten vi snakker på henger sammen med identiteten vår. Du skal også gjøre greie for utviklingen av norske dialekter i dag.

Norrønt språk har noen fellestrekk, men også mange ulikheter med moderne norsk. Du skal kunne forklare dette, i tillegg til å kunne sammenligne norsk med andre skandinaviske språk ved å vise til noen grammatiske fellestrekk og ulikheter, eller mer presist: beskrive særtrekk ved norsk sammenliknet med svensk, dansk og norrønt.

Språkhistorien handler om hvordan det muntlige språket har utviklet seg fra å være norrønt til alle de ulike dialektene vi har i dag. I tillegg handler det om hvorfor vi fikk både bokmål og nynorsk som offisielle skriftspråk og hvordan de to har blitt endret siden 1900-tallet. Det handler også om hvem som har deltatt i debattene, kommet med nye forslag og hvem som jobber med skriftspråkene våre på det politiske planet.

Her får du oversikt over alle kompetansemålene og hva de betyr: 

Bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt.
Utgangspunktet her er moderne norsk og hva som kjennetegner moderne norsk. Norsk er et V2-språk noe som innebærer at verbalet kommer på andre plass i norske setninger, som ‘I dag hopper jeg av glede’. Her ser vi at ‘hopper’ kommer på andre plass. Noe annet eiendommelig på norsk er at det er såkalt ordstillingsspråk. Rekkefølgene på ordene avgjør hvem som gjør hva i setningen. Subjektet kommer som regel som setningsledd nr. én, som i ‘Jeg elsker norrønt’. Her er subjektet jeg på første plass i setningen. I setningen ‘I dag hopper jeg av glede’ derimot, ser vi at adverbialet (når) ‘I dag’ kommer først. Likevel er verbale på plass nr. 2. I silke tilfeller kommer subjektet rett etter verbalet, nemlig på tredje plass. En annen særegenhet ved moderne norsk, er at vi har etterhengt bestemt artikkel, noe som betyr at bestemt artikkel kommer på slutten av substantivet – gutten og jenta. Ofte har vi også såkalt dobbelt bestemthet, nemlig at vi har bestemt artikkel både foran og bak: den gutten og den jenta. I tillegg har norsk om man ønsker, tre kjønn i substantivbøyninga: hankjønn (en bil), hunkjønn (ei bok) og intetkjønn (et dikt). På nynorsk praktiseres tre kjønn i substantivbøyninga, mens bokmål åpner for to: felleskjønn (hankjønn og hunkjønn er lik, som en bok) og intetkjønn. Du skal sammenlikne særtrekk i moderne norsk med svensk, dansk og norrønt. Dette betyr at du skal kunne forklare ord og hvordan de bøyes, som for eksempel at dansk har bløte konsonanter og ikke har dobbelt bestemthet i samme grad som moderne norsk – den dreng på dansk og den gutten på norsk. Svenskene derimot bruker andre bokstaver når de skriver, som c, z og q. Både svensk og dansk bruke felleskjønn, slik noen gjør det i bokmål, mens norsk, særlig nynorsk har tre kjønn. Men norsk, svensk og dansk er alle V2-språk. I den videre sammenlikningen mellom de tre språkene kan man også komme inn på noen fellestrekk og ulikheter i språkpolitikken i de nordiske landene. Du kan se på hvordan de forholder seg til å ta inn engelske lånord, hvordan de ser på undervisning på fremmedspråk i skolen og på forholdet mellom skriftspråket og talemålet i disse landene. Når det gjelder sammenlikning med norrønt, kan du her komme inn på hva kasussystemet er og på hvilken måte det er forskjellig for hvordan vi setter sammen setninger på norsk i dag. Du skal også vite hvilke andre lyder de hadde i uttalen og hvilke andre bokstaver de brukte.
Gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag.
Dette handler om hvorfor det ble behov for å få et eget norsk skriftspråk, hvem som deltok i debatten om hvordan vi skulle skrive og hvordan de begrunnet standpunktene sine. Det handler også om hvordan innsamlingen av folkediktingen spilte en rolle i arbeidet for et norskere skriftspråk. Du må kunne gjøre greie for arbeidet il Ivar Aasen og Knud Knudsen. Viktige punkter er hvorfor Aasen ville bruke dialektene som utgangspunkt, hvordan han gikk fram for å lage det nye landsmålet, det vi i dag kaller nynorsk, og hvilke utgivelser han kom med. Her kan det være naturlig å trekke inn nærheten til norrønt. I tillegg er det fint å vise til Aasens tre motiver: det nasjonale motivet, det demokratiske motivet og det pedagogiske motivet. Hvordan Knudsen foreslo å fornorske dansken, og hvorfor han mente at det var den beste løsningen, er også viktig. Til slutt skal du ha oversikt over viktige politiske vedtak som kom på slutten av 1800-tallet, spesielt Jamstillingsvedtaket. Hvilke forfattere som støttet Aasen eller Knudsen er også lurt å ta med. Dette handler om hvordan politikerne forandret reglene for rettskriving og grammatikk gjennom ulike språkreformer på 1900 –tallet og fram til i dag. De prøvde å gjøre de to skriftspråkene likere hverandre, slik at de kunne smeltes sammen til ett skriftspråk til slutt. Du skal kunne forklare hvordan de gjorde dette, hvorfor de ikke klarte det, og hva som har blitt bestemt etter at de ga opp tanken om et felles skriftspråk. Du skal også gjøre greie for hvem som bestemmer hvordan vi skal skrive og hvilke utfordringer de møter i dag, siden det kommer inn så mye engelsk i norsk, blant annet.
Gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet.
Her innebærer det at man deler inn dialektene inn i østnorsk, trøndersk, vestnorsk og nordnorsk og kjenner til noen karakteristiske målmerker, som kløyvd infinitiv, tjukk l, retroflekser, bløte konsonanter, skarre-R osv. I tillegg inviterer læreplanmålet til å se på endringer i talemålet, som at stadig flere i landet skarrer på r-en, at Østfold-l-en brer seg og at sammenfallet mellom skj og kj blir større. I tillegg kan man trekke inn andre endringer, som at norske språkbrukere i større og større grad bruker engelske ord og uttrykk. Videre peker læreplanmålet på sammenhenger mellom språk, kultur og identitet. Her kan man komme inn på flere begreper på -lekt, som geolekt, sosiolekt, multietnolekt og idiolekt.

Litterære emner

De litterære emnene handler om kulturhistorie og litteratur. Her skal du kunne presentere den kulturhistoriske bakgrunnen for litteraturen som ble skrevet i de ulike periodene. I tillegg handler det om hva forfatterne valgte å skrive om, hvorfor de valgte å skrive om disse temaene og hvilke sjangere de valgte å bruke. Litteraturen innenfor en periode har spesielle kjennetegn som du skal kjenne til, og du må lese et par tekster som hører til og kunne forklare hvorfor de er typiske for perioden med hensyn til tema, motiv, oppbygging og språk.

Her får du oversikt over alle kompetansemålene og hva de betyr: 

Lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid.
Her er det tekster fra norrøn tid det dreier seg om. Da snakker vi tidsrommet fra ca. 750 – 1350. Typiske tekster fra denne perioden er sagaer og eddadikt. Her åpner læreplanmålet for at du kan sammenlikne dem med tekster fra nyere tid. Hvordan forholder de norrøne tekstene seg til temaer som familie, kjærlighet, natur, enkeltindividet, døden osv.?
Lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag.
Denne perioden innbefatter flere litterære retninger som renessansen, barokken, opplysningstiden og romantikken. Her må man komme inn på typiske trekk ved de ulike periodene. Samtidig skal man drøfte på hvilken måte tekstene er aktuelle i dag.
Utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid.
Dette er et eget læreplanmål viet romantikken. Som vi ser av målet, deles romantikken i to: generell romantikk også kalt universalromantikken og nasjonalromantikken. I tillegg krever læreplanmålet at man skal hvordan disse retningene innenfor romantikken fremstiller menneske, natur og samfunn. For nasjonalromantikken kan man komme inn på hva det vil si å være norsk – ulike forestillinger om det norske. Samtidig skal man sammenlikne disse tekstene med tekster fra nyere tid.
Reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i.
Dette læreplanmålet dreier seg om sakprosa. Her skal man reflektere over hva de dreier seg om og tar opp, samtidig som man skal gjøre rede for den retoriske situasjonen de er skrevet i. Tanken her er at tekster ikke oppstår av seg selv, men i en sammenheng. Man skal med andre ord finne ut i hvilken sammenheng og situasjon sakprosateksten er skrevet i.
Utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn.
Dette læreplanmålet er stort. Det tar for seg tekster fra to retninger: den realistiske tradisjonen på den ene siden som er fra ca. 1850 om vi tar med retningen som kalles poetisk realisme og frem til i dag. Det er i denne tradisjonen vi møter på Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie i den kritiske realismen. Videre har vi har realisme på 1900-tallet og frem til i dag. På andre siden har vi den modernistiske tradisjonen som er en annen retning som i Norge starter ca. 1890. Disse to retningene er ulike i måten de skriver og forholder seg til virkeligheten på. Derfor er de interessante med tanke på hvordan de fremstiller menneske, natur og samfunn. Der realistiske tekster gjerne øver samfunnskritikk, er de modernistiske tekstene mer på enkeltindividet og borer bl.a. i pyskologien. I tillegg bruker begge tradisjonene ulike sjangrer, som lyrikk, romaner, noveller og skuespill.

Muntlige emner

De muntlige læreplanmålene handler om hva som kreves i muntlige situasjoner som samtaler, diskusjoner og presentasjoner. Her vil du se at du får bruk for det du har lært under de språklige og litterære emnene.

Her får du oversikt over alle kompetansemålene, og hva de betyr:

Bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner.
Her skal du vise fagkunnskap om litteratur og språk samt kunnskap om retorikk i diskusjoner og presentasjoner om temaer i norskfaget. Dvs. at du f.eks. kan bruke retoriske knep og triks for å gjøre presentasjonen din enda mer interessant.
Bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner.
Her skal du bruke fagkunnskaper og fagspråk i samtaler, diskusjoner og presentasjoner som går i dybden om norskfaglige temaer, som språkhistorie og litteratur.

Skriftlige emner

De skriftlige læreplanmålene handler om hva som kreves når du skriver ulike tekster i norskfaget som litterære tolkninger, retoriske analyser, fagartikler og essay. Her vil du se at du får bruk for det du har lært under de språklige og litterære emnene.

Her får du oversikt over alle kompetansemålene, og hva de betyr:

Skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst.
Fagartikkel er én av teksttypene du kan bli bedt om å skrive til eksamen. Her skal du skrive om norskfaglige emner, om tekster og sammenhengen tekstene er oppstått i.
Bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster.
Dette læreplanmålet omhandler mer det å utvikle en allerede eksisterende tekst ved hjelp av tilbakemeldinger og dine kunnskaper om språk, tekst og sjanger.
Analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og elevens egen samtid.
Dette læreplanmålet gjelder nok ikke bare det skriftlige, men også for de muntlige målene, siden det handler om å analysere og tolke (betyr ofte det samme). Læreplanmålet handler om å kunne tolke og analysere skjønnlitteratur, som romaner, noveller, drama (skuespill) og dikt på den ene siden, men på den andre siden også sakprosa, både bokmål og nynorsk fra andre halvdel av 1800-tallet og frem til i dag. I tillegg skal du reflektere over tiden tekstene ble skrevet i og vår egen samtid. Legg merke til at romaner i sin helhet er nevnt, og ikke bare utdrag.
Skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster.
Her er neste teksttype man må kunne skrive til eksamen: essay. Her er det viktig å lære seg hva denne sjangeren innebærer og å ha med et vel av essaytrekk.
Skrive litterære tolkninger og sammenlikninger.
Neste teksttype man må beherske til eksamen: litterære tolkninger og sammenlikninger. Her må man kunne bruke et relevant fagspråk.
Analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem.
Her er nok et læreplanmål som kan hører til det muntlige også. Her gjelder læreplanmålet uttrykksformer i sammensatte tekster. Dette er tekster som består av mer enn bare ett element. Et eksempel er en tekst som består av både tekst og bilde. Ulike medier kan bety papiraviser, blader, men også tekster på internett med bilder, tekst og lyd, som reklamer. Man skal da se på samspillet mellom de ulike elementene.
Skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster.
Her kommer retorisk analyse, og her er læreplanmålet konkret. Det gjeler sakprosatekster, som kan være artikler, kronikker, reklamer osv.
Mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk.
Dette læreplanmålet tar for seg de formelle kravene til tekstene du skal skrive. Du skal mestre grammatikk som bøyning på både nynorsk og bokmål, samtidig som kildene du har brukt er etterrettelige. I tillegg skal språket ditt være presist og nyansert.
Orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner.
Igjen et læreplanmål som også kan gjelde for det muntlige. Du skal lese deg opp ved hjelp av faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut og drøfter ulike temaer i norskfaget, som litteratur og språk.

Tverrfaglige temaer

Avslutningsvis er det viktig å være klar over at det også for norskfaget er tre tverrfaglige emner: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Folkehelse og livsmestring:
I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.
Demokrati og medborgerskap:
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.
Bærekraftig utvikling:
I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt. Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Faget norsk bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.

Tilbake