I norskfaget kan vi dele inn kompetansemålene, altså det du skal kunne, i to deler: språklige -
og litterære emner.
Språklige emner
De språklige emnene er talemål, norrønt språk, andre skandinaviske språk og språkhistorie fra ca. år 750 og fram til i dag. I emnet talemål, skal du kunne de viktigste målmerkene i norske dialekter og vite hvor i landet du finner dem. I tillegg skal du kunne forklare ulike typer talemål og vurdere hvordan måten vi snakker på henger sammen med identiteten vår. Du skal også gjøre greie for utviklingen av norske dialekter i dag.
Norrønt språk har noen fellestrekk, men også mange ulikheter med moderne norsk. Du skal kunne forklare dette, i tillegg til å kunne sammenligne norsk med andre skandinaviske språk ved å vise til noen grammatiske fellestrekk og ulikheter.
Språkhistorien handler om hvordan det muntlige språket har utviklet seg fra å være norrønt til alle de ulike dialektene vi har i dag. I tillegg handler det om hvorfor vi fikk både bokmål og nynorsk som offisielle skriftspråk og hvordan de to har blitt endret siden 1900-tallet. Det handler også om hvem som har deltatt i debattene, kommet med nye forslag og hvem som jobber med skriftspråkene våre på det politiske planet.
Her får du oversikt over alle kompetansemålene og hva de betyr:
- Gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål
- Beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger
- Gi eksempler på flerspråklighet og drøfte fordeler og utfordringer i flerspråklige samfunn
- Gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk
- Les mer om disse kompetansemålene:
- Gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk.
- Gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet.
- Dette handler om hvorfor det ble behov for å få et eget norsk skriftspråk, hvem som deltok i debatten om hvordan vi skulle skrive og hvordan de begrunnet standpunktene sine. Det handler også om hvordan innsamlingen av folkediktingen spilte en rolle i arbeidet for et norskere skriftspråk. Du må kunne gjøre greie for arbeidet il Ivar Aasen og Knud Knudsen. Viktige punkter er hvorfor Aasen ville bruke dialektene som utgangspunkt, hvordan han gikk fram for å lage det nye landsmålet, det vi i dag kaller nynorsk, og hvilke utgivelser han kom med. Hvordan Knudsen foreslo å fornorske dansken, og hvorfor han mente at det var den beste løsningen, er også viktig. Til slutt skal du ha oversikt over viktige politiske vedtak som kom på slutten av 1800-tallet, spesielt Jamstillingsvedtaket. Hvilke forfattere som støttet Aasen eller Knudsen er også lurt å ta med.
- Gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag.
- Dette handler om hvordan politikerne forandret reglene for rettskriving og grammatikk gjennom ulike språkreformer på 1900 –tallet og fram til i dag. De prøvde å gjøre de to skriftspråkene likere hverandre, slik at de kunne smeltes sammen til ett skriftspråk til slutt. Du skal kunne forklare hvordan de gjorde dette, hvorfor de ikke klarte det, og hva som har blitt bestemt etter at de ga opp tanken om et felles skriftspråk. Du skal også gjøre greie for hvem som bestemmer hvordan vi skal skrive og hvilke utfordringer de møter i dag, siden det kommer inn så mye engelsk i norsk, blant annet.
- Gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene.
- Dette betyr at du skal kunne vise til noen fellestrekk og ulikheter i språkpolitikken i de nordiske landene. Du kan se på hvordan de forholder seg til å ta inn engelske lånord, hvordan de ser på undervisning på fremmedspråk i skolen og på forholdet mellom skriftspråket og talemålet i disse landene. Det handler også om ord og hvordan de bøyes, som for eksempel at dansk har bløte konsonanter og ikke bruke hunkjønnsord, eller at svensk oftere bruker bokstavene c, z og q når de skriver.
litterære emner
De litterære emnene handler om kulturhistorie og litteratur. Her skal du kunne presentere den kulturhistoriske bakgrunnen for litteraturen som ble skrevet i de ulike periodene. I tillegg handler det om hva forfatterne valgte å skrive om, hvorfor de valgte å skrive om disse temaene og hvilke sjangere de valgte å bruke. Litteraturen innenfor en periode har spesielle kjennetegn som du skal kjenne til, og du må lese et par tekster som hører til og kunne forklare hvorfor de er typiske for perioden med hensyn til tema, motiv, oppbygging og språk.
Her får du oversikt over alle kompetansemålene og hva de betyr:
- Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
- Lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
- Analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng
- Les mer om disse kompetansemålene:
- Dette handler om at du skal ha lest tekster fra alle periodene i litteraturhistorien og sette de i sammenheng med det samfunnet de oppsto i. Det som er viktig da, er å få med litt bakgrunnshistorie, hva de trodde på, hvordan de oppfattet virkeligheten og tenkte om mennesket og samfunnet. Videre handler det om å ha kjennskap til en del store forfattere både fra Norge og Europa og hvilken type litteratur de skrev. Tekstene du velger ut skal analyseres for å vise hvordan de er typiske for en bestemt periode med tanke på tema, motiv, form og språklige virkemidler. I de ulike periodene skrev forfatterne på ulike måter, og det skal du forklare ved å vise til disse tekstene. I barokken skrev de for eksempel mange salmer og brukte mange kontraster og mange andre virkemidler. Da bruker du to salmer og finner eksempler på slike kontraster og andre virkemidler som du leser om i læreboka.
- Sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning.
- Dette betyr at du skal kunne forklare hva kasussystemet er og på hvilken måte det er forskjellig for hvordan vi sette sammen setninger på norsk i dag. Du skal også vite hvilke andre lyder de hadde i uttalen og hvilke andre bokstaver de brukte.
- Beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster.
- Dette betyr at du skal kunne definere hva vi legger i begrepet "Forestillingen om det norske". Du må også vise hvordan denne oppfatningen om hva som er typisk for Norge og nordmenn, blir presentert i et utvalg tekster. Det kan være dikt (sanger), og noveller, som for eksempel "Norges Skål", "Luren" og "Ja, vi elsker dette landet". Fra din egen samtid, kan du bruke reklametekster som spiller på det typisk norske, som for eksempel Tine sine reklamer som framstiller mye norsk natur, tur, snø, fjell etc. Mange selskaper bruker også eventyrene i reklamer. Du kan finne sangtekster som framstiller Norge på en veldig positiv måte, eller på en mer moderne måte.
Det norske samfunnet, den norske levemåten og det å være nordmann har forandret seg mye siden 1800-tallet, så du kan godt finne sangtekster eller dikt som forteller om hva som er typisk norsk i dag. Vi er et mye mer flerkulturelt samfunn, vi spiser annen type mat og ofte gjør vi helt andre ting enn å gå tur når vi har fri. Tekster som får fram det som ofte blir kalt "det nye Norge" kan være gode å bruke. På den andre siden har vi band som spiller på norske tradisjoner og er inspirert av folkemusikken.