Sonans logo i svart.
Forsiden/Blogg/

Hvem er egentlig privatistene? Møt studentene hos Sonans

Student tar notater på laptop i en forelesningssal, omgitt av medstudenter med bøker og kaffekopper.

Hvem er egentlig privatistene? Møt studentene hos Sonans

Ane på 18, Hassan på 22, Arne på 60, og alle innimellom. Det er privatistene. De har verdi for samfunnet.

Hvert år tar flere tusen studenter ulike fag fordelt på Sonans ni skoler, nettstudier og digitalt klasserom. Studentene ved Sonans varierer i alder, kjønn og bakgrunn. Snittalderen på en student på Sonans er mellom 22 og 23 år.

Samtidig, like nyttig som det er å snakke om et gjennomsnittsmenneske, er det lite relevant å snakke om gjennomsnittsstudenten på Sonans.

Studentene ved Sonans representerer en stor bredde. Mange er i 20-årene, kommer rett fra VGS eller et friår, og mange er eldre og ønsker påfyll av kompetanse for å endre karrierevei. Sonans strekker seg langt for å sørge for at hver og en får den undervisningen og oppfølgingen nettopp de trenger.

Mange uten vitnemål

Det finnes flere grunner til å ønske å ta fag som privatist. Flere trenger realfag for å komme inn på studier de ønsker, og mange står også uten vitnemål etter videregående.

De siste årene har nesten 40 prosent av studentene på Sonans Utdanning manglet generell studiekompetanse. Dette er inngangsbilletten til høyere utdanning og videre ut i et yrkesliv. Generell studiekompetanse er en viktig brikke i et kunnskapssamfunn.

Over 45 prosent av studentene oppgir at de trenger realfag for å komme inn på ønsket studium, og det er omtrent like mange jenter og gutter som oppgir at de vil inn på realfag. Mange får en ny giv når man tar realfag som privatist.

Mange som nå er klare for realfagsstudier, var kanskje ikke det på videregående. Mennesker utvikles og modnes i ulikt tempo. Vi på Sonans symes det er synd om konsekvensen av egne, viktige valg og handlinger i ungdomsårene blir med en livet ut.

Samfunnsgevinsten er stor

Hvilke konsekvenser gir det å ikke ha studiekompetanse i dag? For den enkelte betyr det færre muligheter i arbeidslivet, og kanskje mindre sjanse til å finne en jobb man kan trives og vokse i. Det øker også sjansen for å stå utenfor arbeidslivet.

Det selvfølgelig ikke noe automatikk i om man ikke har studiekompetanse står man uten jobb, men det vil ofte påvirke veien videre.

I en studie utført av Professor Torberg Falch ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU fant han at de som droppet ut av videregående blant annet hadde høyere sannsynlighet for å bli arbeidsledige. Det har konsekvenser for den enkelte, og for samfunnet.

Ifølge NRK koster det samfunnet om lag 7 millioner kroner om en person er arbeidsledig hele livet. Om de om lag 3200 studentene på Sonans hvert år som ikke har studiekompetanse skulle gått arbeidsledige ville det tallet vært nesten 2,5 milliarder for hvert eneste kull.

Privatistordningen kan være med å bidra til at flere kommer seg ut i arbeidslivet og det er verdifullt både for individet og for samfunnet. At Sonans har støttet enkeltpersoner i deres mål om høyere utdanning og videre arbeid i 30 år er noe vi er svært stolte av.

Jevner ut klasseforskjeller og gir kompetanse Norge trenger

Ved at flere får tilgang til høyere utdanning er privatistordningen med å jevne ut forskjeller i samfunnet. Den bidrar også til samfunnsgevinster ved at unge skaffer seg nødvendig kompetanse som samfunnet trenger.

Et godt eksempel på dette er Sonans sine studentundersøkelser fra 2025 som viser at majoriteten av studenten ved Sonans bruker under et år som privatist, og de er unge, i snitt kun 22,5 år. De rapporterer også om å være mer akademisk modne og har høyere inntakskvalitet til høyere utdanning. 65 % av våre studenter vil inn på helt vanlige studier som Norge trenger nå og i fremtiden, slik som realfag, teknologi, ingeniør, politi, økonomi, lærer, sykepleier og liknende.

Privatistordningen er en viktig del utdanningssystemet i Norge

Noen få har stilt spørsmålstegn ved privatistordningen. De lurer på om ressursene samfunnet bruker på å la studenter ta opp fag er verdt det, og hevder flere tar opp fag igjen og igjen.

Privatistordningen er en viktig del utdanningssystemet i Norge. De aller flest privatistene i hele Norge tar opp 2-3 eksamener hvert semester. Det vil si at det er de færreste som tar «hele videregående på nytt». Og de aller færreste tar de samme eksamenene flere ganger, slik ofte kritikken går på.

Les mer:

Hvem er egentlig privatistene? Møt studentene hos Sonans